Det produseres nok mat til å mette hele verden
Akkurat nå rammes 821 millioner mennesker av sult og ca 795 millioner mennesker lider av kronisk underernæring. Av disse er 52 millioner avmagrede barn under 5 år. I tillegg vet vi at 45 prosent av alle barnedødsfall under 5 år, er sultrelatert. Og alt dette skjer i en verden hvor vi kaster én tredjedel av all mat som produseres.
For å kunne gi alle mat på en bærekraftig måte, må vi tenke nytt om måten vi dyrker, fordeler og bruker maten vår. Klarer vi det, kan jordbruk, skog og fisk sørge for næringsrik mat til alle, og samtidig være en viktig inntektskilde. Det er altså mulig å mette en hel verden, uten at det behøver å gå utover lønnsomheten til selskapene.
Stort potensiale for norske bedrifter
Bærekraftsmålene er verdens største forretningsmulighet. En bedrift kan tjene mye penger på å redde verden. Det gjelder bare å finne eller investere i en riktig løsning på et gitt problem. I følge PwC prioriterer kun 7 av 100 selskaper bærekraftsmål 2: utrydde sult.
Støtt opp under lokale bønder og økologisk landbruk
De fleste selskapene som prioriterer utrydding av sult investerer i tiltak utenfor bedriften. Dette kan forsterke selskapenes aktør posisjon ved å vise at de er en del av den globale verdiskapningen, og støtter initiativer som hjelper de økonomisk svakeste i samfunnet. I Norge øker bevisstheten rundt økologisk og kortreist mat. Faktisk kjøpte nordmenn økologisk mat for 2,9 milliarder kroner i 2018. Dette er en positiv trend da det støtter opp under lokal gårds- og landbruk, som igjen fremmer bærekraftig mat.
Gode løsninger bærekraftig mat
Under to prosent av verdens mat kommer fra havet. Det gir norske sjømatprodusenter enorme muligheter i en verden hvor det fortsatt er behov for økt matproduksjon i tråd med befolkningsveksten.
Too Good Too Go operer med en tjeneste som både skal gi forbrukere mulighet til å kjøpe overskuddsmat til en redusert pris, samtidig som at bedriftene som leverer maten blir mer bærekraftige og gir overskuddsmaten en verdi. Denne løsningen er en måte å redusere matsvinn, som er en av de største globale miljøutfordringene.
Få kontroll på matsvinnet
Andre gode eksempler er selskaper som investerer i innkjøp fra bærekraftig landbruk, som en integrert del av forretningsstrategien. Og selskaper som bevisst benytter strategier tilknyttet matsvinn. Det norske selskapet Total Ctrl har utviklet en av verdens første digitale løsninger på å få bukt med matsvinn. Appen er tilpasset matbutikker, restauranter, kommuner og matsentraler. Utover å redusere matsvinn sikter appen også på å øke fortjenesten, og forbedre effektiviteten i hele selskapet. Fra og med neste år vil løsningen også være tilpasset forbrukere.
Bli med i UN Global Compact Norge og delta på medlemsaktiviteter for å jobbe med bærekraftsmål 1: Utrydde sult og andre bærekraftsmål.
Delmål til mål 2
2.1) Innen 2030 utrydde sult og sikre alle mennesker, særlig fattige og personer i utsatte situasjoner, blant andre spedbarn, tilgang til trygg, ernæringsmessig fullgod og tilstrekkelig mat hele året.
2.2) Innen 2030 utrydde alle former for feilernæring, og innen 2025 nå de internasjonalt avtalte målene som gjelder veksthemming og avmagring hos barn under fem år, samt ivareta ernæringsbehovene til unge jenter, gravide, ammende mødre og eldre personer.
2.3) Innen 2030 doble produktiviteten og inntektene til småskalaprodusenter i landbruket, særlig kvinner, urfolk, drivere av familiebruk, husdyrnomader og fiskere, blant annet gjennom sikker og lik tilgang til jord, andre produksjonsressurser og innsatsmidler, kunnskap, finansielle tjenester, markeder og muligheter for verdiøkning samt sysselsetting utenfor landbruket.
2.4) Innen 2030 sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet.
2.5) Innen 2020 opprettholde det genetiske mangfoldet av frø, kulturplanter og husdyr samt beslektede ville arter, blant annet gjennom veldrevne og rikholdige frø- og plantelagre nasjonalt, regionalt og internasjonalt, og fremme tilgang til og en rettferdig og likelig fordeling av de goder som følger av bruk av genressurser og tilhørende tradisjonell kunnskap, i tråd med internasjonal enighet.
2.a) Øke investeringene, blant annet gjennom bedre internasjonalt samarbeid, i infrastruktur på landsbygda, forskning og veiledningstjenester innenfor landbruket, teknologiutvikling og opprettelse av genbanker for planter og husdyr, med sikte på å forbedre produksjonskapasiteten i landbruket i utviklingsland, særlig i de minst utviklede landene.
2.b) Korrigere og hindre handelsbegrensninger og -vridninger på verdens landbruksmarkeder, blant annet gjennom en parallell avvikling av alle former for eksportsubsidier på landbruksvarer og alle eksporttiltak med tilsvarende virkning, i samsvar med mandatet for Doha-runden.
2.c) Vedta tiltak for å sikre at markedene for matvarer og deres biprodukter virker etter sin hensikt, og legge til rette for rask tilgang til markedsinformasjon, blant annet om matreserver, for å bidra til å begrense ekstreme svingninger i matvareprisene.
