Bærekraftsordbok

Bærekraftsfeltet kan fremstå som en jungel med akronymer, forkortelser og fremmedord. I denne ordboken får du forklart et utvalg av ord og uttrykk.

Sentrale forkortelser    CSRD / ESRS spesifikt

#  A  B  C  D  E  F  G  I  K  L  N  O  P  R  S  T  U  V  Ø  Å

Sentrale forkortelser

Til toppen

CCS – Carbon Capture and Storage / Karbonfangst og -lagring

CSDDD – Corporate Sustainability Due Diligence Directive / EUs aktsomhetsdirektiv

CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive / EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv

COPConference of the Parties / FNs klimakonferanse

CoP – Communication on Progress / UN Global Compacts Fremgangsmelding

ESG – Environmental, Social and Governance / Miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold

ESRS – European Sustainability Reporting Standards / De europeiske standardene for bærekraftsrapportering

FLAG – Forest, Land and Agriculture / Skog-, land- og jordbruk

IPCC – Intergovernmental Panel on Climate Change / FNs organisasjon for forskning på og fremme av kunnskap om klimaendringer

LEAP – Locate, Evaluate, Assess, Prepare

LULUCF – Land Use, Land-Use Change and Forestry / Arealbrukssektoren

NDCs – Nationally Determined Contributions / Nasjonale klimamål og -bidrag

SBTi – Science Based Targets initiative / Vitenskapsbaserte klimamål

SBTN – Science Based Targets Network / Vitenskapsbaserte naturmål

SDG – Sustainable Development Goals / Bærekraftslmålene

SME / SMBSmall and medium-sized enterprises / Små- og mellomstore bedrifter

TCFD – Task Force on Climate-Related Financial Disclosures

TNFD – Task Force on Nature-Related Financial Disclosures

UNFCCC – United Nations Framework Convention on Climate Change / FNs klimakonvensjon

UNGA – UN General Assembly / FNs generalforsamling

UNGP – UN Guiding Principles on Business and Human Rights / FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter

CSRD / ESRS spesifikt

Til toppen

Materiality assessment / Vesentlighetsvurdering

Prosessen for å identifisere og vurdere områdene der et selskap kan ha (positiv eller negativ) innvirkning på miljøet, samfunnet eller mennesker.

Impact materiality / Konsekvensmessig vesentlighet

De positive og negative bærekraftsrelaterte påvirkningene som er knyttet til selskapets virksomhet.

Financial materiality / Finansiell vesentlighet

Risikoer eller muligheter som forventes å ha en vesentlig innvirkning på selskapets økonomiske stilling, økonomiske resultater, kontantstrømmer osv. Inkluderer også informasjon om vesentlige risikoer og muligheter knyttet til forretningsforbindelser.

Double materiality / Dobbel vesentlighet

Et spørsmål eller aspekt anses å være vesentlig hvis det anses å være av konsekvensmessig vesentlighet eller finansiell vesentlighet, eller begge deler.

Outside-in perspective / Utenfra og inn perspektiv

Perspektiv på hvordan bærekraftsspørsmål påvirker ytelse, markedsposisjon og fremtiden for et selskap.

Impacts, risks and opportunities (IRO) / Påvirkninger, risikoer og muligheter

Informasjon som selskaper skal gi med hensyn til bærekraftsspørsmål knyttet til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring, som spesifiseret i ESRS.

Due diligence / Aktsomhetsvurderinger

Prosessen virksomheter bruker for å identifisere, forebygge, begrense og rapportere hvordan de behandler faktiske og potensielle negative konsekvenser for miljøet og mennesker i forbindelse med sin virksomhet.

Value chain / Verdikjede

De primære og støttende aktivitetene/ressursene i et selskaps forretningsvirksomhet, slik som logistikk, produksjon, selskapsstruktur, personalavdeling, osv.

General requirements / Overordnede krav

Bransjeoverskridende krav ment for å rapportere om generelle, ikke-aktuelle spørsmål som due diligence, strategier, forretningsmodell og verdikjede.

Topical standards / Tematiske krav

Bransjeoverskridende krav som gjelder rapportering om miljømessige, sosiale aspekter og styring (E, S, G).

Sector-specific standards / Sektorspesifikke krav

Krav om gjelder for alle virksomheter innen en bestemt sektor. Sektorspesifikke standarder omfatter flere emner og dekker de emnene som er mest relevante for den aktuelle sektoren.

Disclosure requirements / Opplysningskrav

Krav på informasjon som virksomheten skal gi i sin rapportering om alle vesentlige bærekraftsspørsmål.

Datapoint / Datapunkt

Beskrivende underdel i et opplysningskrav.

Sustainability statement / Bærekraftuttalelse

Bærekraftsrapportering skrevet i samsvar med ESRS-kravene. Skal gjelde for de samme rapporterende selskapene som de finansielle rapportene.

Stakeholder / Interessent

En person, gruppe eller organisasjon som påvirkes av eller har innvirkning på virksomhetens beslutninger, handlinger eller resultater.

Business relationships / Forretningsforbindelser

De forretningsforbindelsene et selskap har med sin forretningspartner, enheter i verdikjeden eller andre som har tilknytning til virksomheten, produkter eller tjenester.

Transitional provisions / Overgangsbestemmelser

En bestemmelse som gjelder i en overgangsperiode eller for visse eksisterende tilfeller, eller en bestemmelse som er ment å lette innføringen av nye bestemmelser når en ny lov skal tre i kraft.

Dependencies / Avhengigheter

Avhengigheter av naturressurser, menneskelige ressurser og samfunnsressurser som utgjør kilder til finansielle risikoer eller muligheter.

#

Til toppen

1,5 gradersmålet

Målet satt i Parisavtalen fra 2015 om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.

A

Til toppen

Aktsomhetsvurdering

Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming for å respektere og ivareta mennesker, dyr, samfunn og miljø i egen virksomhet og i hele verdikjeden. Ved å utføre aktsomhetsvurderinger gjennom 6 steg blir bedrifter og selskaper bedre i stand til å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene kan knyttes til direkte eller indirekte. Krav om aktsomhetsvurderinger i den norske åpenhetsloven.

Arealnøytralitet

Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned.

Arealregnskap

Oversikt over hva arealene brukes til og endringer i bruken av arealene innenfor et bestemt tidsrom.

Avskoging

Avskoging oppstår når et skogkledd område blir konvertert for ikke-skogrelaterte formål. Den viktigste årsaken til avskoging er landbruk, med dårlig planlagt infrastruktur som en annen betydelig bidragsyter til global avskoging. Skoger er hjemmet til det meste av verdens liv på land. De er også avgjørende for menneskers helse, renser vann og luft. I tillegg gir skogene mer enn 86 millioner grønne jobber og ressurser som mat og drivstoff som støtter milliarder av menneskers levebrød. Skoger spiller også en kritisk rolle i å redusere klimaendringene fordi de binder opp karbon.

Avkarbonisere

Vil si at aktivitet som i dag inne- bærer utslipp av CO2 endres slik at aktiviteten blir utslippsfri, for eksempel hvis man går over fra biler som går på bensin/diesel til elbiler.

B

Til toppen

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold er det mangfoldet av liv som finnes på jorda. Begrepet omfatter både de levende organismer (artene), naturtypene (økosystemene) disse artene lever i, og det genetiske mangfoldet innen de enkelte artsgrupper. Sagt på en enklere måte: Biologisk mangfold er planter og dyr og deres leveområder, den levende naturen omkring oss.

Blått hydrogen

Hydrogen produsert basert på fossil energi, men med karbonfangst og -lagring.

Bærekraft

Evnen til å møte dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov. 

Bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals)

FNs 17 bærekraftsmål for å fremme velstand samtidig som man beskytter planeten. Målene er: Ingen fattigdom; null sult; god helse og trivsel; kvalitetsutdanning; likestilling mellom kjønnene; rent vann og sanitæranlegg; rimelig og ren energi; anstendig arbeid og økonomisk vekst; industri, innovasjon og infrastruktur; reduserte ulikheter; bærekraftige byer og lokalsamfunn; ansvarlig forbruk og produksjon; klimahandling; liv under vann; liv på land; fred, rettferdighet og sterke institusjoner; og partnerskap for målene.

C

Til toppen

Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)

EUs direktiv om bærekraftig aktsomhet, tilsvarende den norske åpenhetsloven, men inkluderer miljø i tillegg til menneskerettigheter. Aktsomhetsdirektivet lovfester plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence-prosesser) knyttet til miljø og menneskerettigheter.

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)

EUs direktiv om bærekraftsrapportering som pålegger selskaper å levere sine bærekraftsrapporter med samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering. Hva selskaper konkret skal rapportere på reguleres av de europeiske standarder for bærekraftsrapportering, se under ESRS. CSRD innfører gradvis rapportering for virksomheter fra og med regnskapsåret 2024. 1. januar 2024 (rapportering i 2025) for virksomheter som
allerede er omfattet av NFRD (Virksomheter av allmenn interesse med over 500 ansatte). 1. januar 2025 (rapportering i 2026) for store virksomheter og konsern som i dag ikke omfattes av NFRD. 1. januar 2026 (rapportering 2027) for børsnoterte SMB-er, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og captive virksomheter.

Rapporteringen dekker de tre ESG-områdene. Følgende skal inkluderes i rapporteringen: Forretningsmodell, strategi og tilnærming, herunder hvor godt rustet virksomheten er til å håndtere risiko og muligheter knyttet til bærekraftspørsmål, og hvilke planer som er på plass for å begrense global oppvarming til maksimalt 1,5 °C. Bærekraftsmål og oppfølging av disse. Styrets og ledelsens rolle når det gjelder sentrale bærekraftspørsmål og tilgang til kompetanse. Virksomhetens viktigste påvirkninger, risiko og muligheter relatert til bærekraftstemaer. Informasjonen som presenteres skal omfatte både virksomhetens egne aktiviteter med sine produkter og tjenester, samt hele verdikjeden.

COP

FNs klimakonferanse, på engelsk “Conference of the Parties. Kalles også FNs klimatoppmøter. COP blir holdt hvert år og er en møteplass hvor alle land som har signert FNs klimakonvensjon (UNFCCC) møtes for å samarbeide om tiltak mot klimaendringene. COP er konvensjonens øverste organ. I 2024 blir COP29, FNs 29. klimatoppmøte, arrangert i Aserbajdsjan. COP30 arrangeres i Brasil i 2025.

CO₂-ekvivalenter

Ulike klimagasser har ulikt oppvarmingspotensial, og ulik levetid i atmosfæren. En gass som metan lever kortere i atmosfæren enn CO₂, men varmer mer. For å kunne sammenlikne effekten av utslipp av ulike klimagasser, regnes utslippene av dem om til CO₂-ekvivalenter (forkortes ofte CO₂e). 

D

Til toppen

Delingsøkonomi

En forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler, direkte eller gjennom en formidler. Handler om å leie i stedet for å eie for å utnytte eierdeler mer effektivt. 

Det grønne skiftet

En endringsprosess i samfunnet som handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, samtidig som verdiskapingen skal øke. For å få til dette må en omstilling til og samfunnet må gå gjennom et grønt skifte. Vi må over til produkter og tjenester som har mindre negative konsekvenser for klima og miljø, og hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser. 

Dobbel vesentlighet

Begrep som brukes i virksomheters arbeid med bærekraft. Med dobbel vesentlighet skal en vurdere virksomheten slik at en ser både på virksomhetens påvirkning på ytre forhold og på ytre forholds påvirkning på selskapet. Omtales også som dobbel materialitet (ref. bl.a. TNFD og CSRD).

E

Til toppen

ESG

ESG står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold. ESG-kriterier utgjør et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn, som investorer og andre interessenter bruker for å vurdere og rangere et selskaps evne til å ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring.

European Sustainability Reporting Standards (ESRS)

De europeiske standardene for bærekraftsrapportering, knyttet til EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD). Spesifiserer krav til hvordan virksomheter skal rapportere om bærekraft og hvilken informasjon virksomhetene skal presentere. ESRS består av følgende deler: Standarder for alle virksomheter – sektorovergripende standarder, Sektorspesifikke standarder (arbeid pågår), Standarder for små og mellomstore bedrifter
(pågående arbeid), Standarder for virksomheter utenfor EU (arbeid pågår).

EUs grønne giv

En grønn vekststrategi som skal bidra til at Europa blir verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er å omstille EU til en bærekraftig, sirkulær og klimanøytral økonomi innen 2050. Klima- og miljø- politikk skal innarbeides i alle politikkområder, og et bredt sett med virkemidler tas i bruk.

EUs kvotesystem for bedrifter (EU ETS)

Dekker utslipp fra industri, olje- og gassutvinning, energiforsyning og luftfart i Europa, i Norge utgjør dette omtrent halvparten av de totale utslippene.

F

Til toppen

Fremgangsmeldingen (Communication on Progress – CoP)

UN Global Compact sin spørreundersøkelse for medlemmer. Hvert år må alle medlemsbedrifter og organisasjoner i UN Global Compact svare på et spørreskjema om sitt arbeid på de ti prinsippene for ansvarlig næringsliv og de 17 bærekraftsmålene. 

G

Til toppen

Global oppvarming

Se også: klimaendringer. Økningen av jordens gjennomsnittstemperatur på grunn av utslipp av klimagasser (GHG) fra menneskelig aktivitet. Effektene av global oppvarming inkluderer, men er ikke begrenset til, økte ekstreme værhendelser, redusert vannsikkerhet og stigende havnivåer.

GHG-protokollen

(Greenhouse Gas Protocol på engelsk) Den mest anerkjente standarden for klimaregnskap i dag og deler inn virksomheters CO2-utlipp etter Scope 1, 2 og 3.  

Grønt hydrogen

Hydrogen produsert basert på fornybar kraft.

Grønnvasking

Praksisen med å falskt fremme en organisasjons klima- og miljøtiltak, eller å bruke flere ressurser på å markedsføre organisasjonen som grønn enn det som faktisk brukes på å engasjere seg i klima- og miljøvennlige praksiser.

I

Til toppen

Interessent

En person, gruppe eller organisasjon som påvirkes av eller har innvirkning på virksomhetens beslutninger, handlinger eller resultater. Dette omfatter både interne interessenter i selskapet som ansatte og tillitsvalgte, samt eksterne interessenter som lokalbefolkning eller interesseorganisasjoner.  

IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change)

En FN-organisasjon dedikert til å forske på og fremme kunnskap om klimaendringer. Internasjonalt ansett som den ledende vitenskapelige autoriteten på klimaendringer, og forfatter av rapporter som gir råd til beslutningstakere om konsekvensene av, og løsninger på, klimaendringer.

K

Til toppen

Karbonbudsjett

Betegnelse på hvor mye klimagasser som kan slippes ut i scenarioer hvor verden klarer å begrense global oppvarming til 1,5 eller 2 grader over nivået i førindustriell tid.

Karbonfangst og -lagring (CCS)

Karbonfangst- og lagring er et bidrag for å bremse global oppvarming ved å fange karbondioksid (CO2) og lagre det i stedet for å slippe det ut i atmosfæren. Det består, enkelt fortalt, av tre steg:

  1. Kapring: CO₂ fanges opp fra industrianlegg, avfallsavbrenning, eller rett ut av luften.
  2. Transport: CO2-gass trykksettes og fraktes med spesialiserte skip og rør til et lagringssted.
  3. Lagring: CO₂ pumpes langt under jorden, gjerne på 1000 meters dyp.

Karbonkreditt

Når selskaper oppretter tiltak for karbonkompensasjon, mottar de en overførbar eller handelbar karbonskreditt. En kreditt representerer retten til å slippe ut klimagasser og gjøre opp for det andre steder. Én kreditt representerer én tonn karbondioksid redusert eller fjernet fra atmosfæren. I praksis lar utnyttelse av disse kredittene eierne redusere utslipp av klimagasser for å komme nærmere netto null. Begrepet refererer også til kjøpte kreditter som vil finansiere prosjekter for utslippsreduksjon.

Karbonkompensasjon (Carbon offset)

En karbonkompensasjon er en aktivitet eller kjøp som er ment å kompensere for karbonutslipp produsert av enkeltpersoner og organisasjoner. Karbonlagring gjennom treplanting eller landrestaurering er et vanlig eksempel.

Karbonnøytral

Selskaper som er «karbonsnøytale» oppnår netto-null karbonutslipp. Det betyr at det gitte selskapet kompenserer for den mengden karbon de produserer ved å fjerne karbonutslipp andre steder eller kjøpe karbonkreditter.

Klimaendringer

Endring i klimaet som vedvarer over en utstrakt periode, vanligvis tiår eller lenger. Klimaendringer er et resultat av flere faktorer, inkludert naturlige variasjoner og menneskelig påvirkning på klimasystemet. FNs klimakonvensjon definerer klimaendringer som endringer som tilskrives direkte eller indirekte menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren, og som er i tillegg til naturlig klimavariasjon observert over sammenlignbare tidsperioder.

Klimafinansiering

Dekker all offentlig og privat finansiering av tiltak mot klimaendringer. På FNs klimakonferanser blir begrepet klimafinansiering ofte brukt om penger som stilles til rådighet av industriland for å finansiere klimatiltak (utslippsreduksjoner og klimatilpasning) i den fattigere delen av verden.

Klimafotavtrykk

Klimafotavtrykk brukes ofte for å indikere mengden klimagasser som slippes ut fra en aktivitet, en organisasjon eller et produkt, inkludert utslipp fra innsatsfaktorene som trengs for å gjøre aktiviteten, drive organisasjonen eller lage produktet.

Klimagasser (GHG – greenhouse gases)

Felles begrep for gasser som fanger og holder varme i atmosfæren og bidrar til klimaendringer. Mye av menneskelig aktivitet avgir klimagasser, som for eksempel forbrenning av fossile brensler for energi og transport, jordbruk for matproduksjon og avskoging. De viktigste: karbondioksid (CO₂), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser. 

Klimanøytralitet

Betegner ifølge FNs klimapanel en tilstand hvor menneskelig aktivitet ikke har noen netto innvirkning på klimasystemet. Begrepet brukes imidlertid på mange måter, og forskere har påpekt at klimanøytralitet ofte er uklart definert. I internasjonal klimapolitikk brukes klimanøytralitet i mange tilfeller synonymt med netto nullutslipp.

Klimaregnskap

En oversikt som kartlegger hvordan de ulike aktivitetene til din bedrift påvirker klimaet. Ved å lage et klimaregnskap får bedriften håndfast dokumentasjon på klimautslipp, som kan brukes til målrettet kutt av utslipp og i prosessen for å bli klimanøytral. 

Klimarettferdighet (climate justice)

Har flere betydninger, men er ofte knyttet til urettferdig fordeling av ansvar og byrder ved klimaendringene. Flom, tørke og andre klimarelaterte hendelser rammer ofte fattige land og regioner som har bidratt lite til utslippene som forårsaker klimaendringer.

Klimarisiko

Klimarisiko handler både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære.

Klimatilpasning (Adaptation)

Tiltak for å forberede samfunnet på det eksisterende klimaet eller endringer i klimaet som man forventer at kommer. Flomvern, rassikring og treplanting for å hindre ørkenspredning er eksempler. Finansiering av klimatilpasning i utviklingsland er en del av FNs klimakonvensjon.

Klimatiltak (Climate mitigation)

Tiltak frettet mot å redusere eller forebygge utslipp av klimagasser til atmosfæren eller styrke karbonoppsamlere for å redusere effektene av klimaendringer. Tiltakene kan inkludere politikk, strategier, teknologier og praksiser som har som mål å begrense global oppvarming og dens tilhørende virkninger.

L

Til toppen

LEAP

Et rammeverk utviklet av TNFD for vurdering og rapportering knyttet til naturrelatert risiko (Locate your interface with nature – Evaluate your dependencies and impacts on nature – Assess your nature-related risks and opportunities – Prepare to respond to nature-related risks and opportunities and to report on your material nature-related issues).

Leverandørkjede

Den mangfoldige gruppen av selskaper involvert i hele prosessen med å lage et produkt eller levere en tjeneste, for eksempel produsenter og leverandører av bestanddeler brukt i et sluttprodukt. Aktiviteter fra en bedrifts leverandørkjede utgjør dens scope 3-utslipp.

LULUCF (Land Use, Land-Use Change and Forestry)

På norsk oftest oversatt med arealbrukssektoren. Omfatter skogbruk, jordbruk og all annen menneskelig aktivitet som endrer natur og dermed forårsaker utslipp eller opptak av klimagasser. For eksempel avskoging i forbindelse med veibygging, drenering av myr eller skogplanting. LULUCF-sektoren skiller seg fra mange andre sektorer i utslippsregnskapene ved at den også representerer karbonsluk – altså aktivitet som fører til opptak av karbon fra atmosfæren gjennom naturlige prosesser. Omtrent en tredel av utslippene fra andre sektorer tas opp igjen i arealbrukssektoren i Norge.

N

Til toppen

Naturavtalen

FNs naturavtale, Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF), fra 2022 er en internasjonal avtale som skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt. Avtalen har fire mål og 23 delmål som alle forpliktede land, inkludert Norge, skal nå innen 2030.

Naturbaserte løsninger

Løsninger som er inspirert, kopiert eller støttet av naturen for å løse de miljømessige, sosiale og økonomiske utfordringene samfunnet står overfor på en bærekraftig måte. Dette kan være tiltak som ivaretar eller tilbakefører klimanytten av natur, og tiltak som bruker natur for å øke opptak av klimagasser.

Naturmangfold

Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk
mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning.

Naturnøytralitet

Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned. Til forskjell fra arealnøytralitet indikerer naturnøytralitet også at kvaliteten på naturen og økosystemene skal opprett holdes.

Naturpositiv

Atferd og handlinger som generelt øker biologisk mangfold og antall arter i naturen, i motsetning til å forårsake nedgang.

Naturregnskap

Regnskap med hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål.

Naturrisiko

Faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Både tap av natur i seg selv, og tiltak for å stanse eller reversere tapet, påvirker vilkårene for og risikoen ved både økonomisk aktivitet og annen virksomhet i samfunnet. Disse to aspektene ved naturrisiko er reflektert i naturrisikobegrepets to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. Fysisk naturrisiko er knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv. Naturrelatert overgangsrisiko er risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammevilkår utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser.

NDCs (Nationally Determined Contributions) 

Nasjonale klimamål knyttet til Parisavtalen. Hvert land som har sluttet seg til avtalen leverer en plan for hvordan de vil redusere sine klimagassutslipp som bidrag til å oppfylle avtalens mål. Planen inneholder også tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Det norske klimamålet for 2030 under Parisavtalen er at utslippene skal reduseres med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenliknet med referanseåret 1990.

Netto nullutslipp (Net-zero)

En tilstand der menneskeskapte utslipp av CO2 balanseres ut av menneskelig reduksjon av CO2 over tid. Mange land har satt mål om netto null i 2050. Hvis vi når Parisavtalen sitt mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, må netto nullutslipp nås i andre halvdel av århundret. 

NGO

Ikke-statlig organisasjon eller frivillig organisasjon, på engelsk “non-governmental organization”. UN Global Compact er et eksempel på en NGO. 

Nullutslippsløsninger

Løsninger uten direkte utslipp av klimagasser og eksos ved bruk. Det vil for eksempel si bruk av elektrisk motor i kombinasjon med batteri, direkte bruk av strøm eller brenselscelle som utnytter en karbonfri energibærer som hydrogen.

O

Til toppen

Omstillingsplaner

En omstillingsplan er en strategisk plan som definerer hvordan en virksomhet skal gå over til bærekraftige praksiser og aktiviteter ved å balansere sosiale, økonomiske, klima- og naturmessige behov. Planen skal se på både langsiktige og kortsiktige mål og milepæler samt identifisere konkrete tiltak for å nå disse.

P

Til toppen

Parisavtalen

En juridisk bindende internasjonal avtale om klimaendringer, vedtatt på COP21 i Paris i 2015. Målet er å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, helst til 1,5 grader Celsius, sammenlignet med førindustrielle nivåer. Hvert femte år, fra og med 2023, må alle land rapportere på hvordan de ligger an med utslippskuttene.

Planetens tålegrenser

Forskingsbaserte grenser som ikke må overskrides om vi ønsker at planeten vår skal fortsette å være et trygt sted for menneskeheten i det lange løp.

R

Til toppen

Rettferdig omstilling

En rettferdig omstilling sikrer fremtiden og livsgrunnlaget til arbeidere og deres lokalsamfunn i overgangen til et lavutslippssamfunn. Det er basert på trepart- og partssamarbeid mellom arbeidstakere og deres fagforeninger, arbeidsgivere og myndigheter, samt i konsultasjon med lokalsamfunn og sivilsamfunn. En plan for rettferdig omstilling skaper nye og ivaretar eksisterende anstendige arbeidsplasser, sikrer et sosialt sikkerhetsnett i omstillingen, retten til etter- og videreutdanning, og større jobbsikkerhet for alle arbeidstakere som er berørt av global oppvarming, klimaendringer, og klimaomstillinger på arbeidsplassen. 

S

Til toppen

SBTi (Science Based Targets initiative)

Science Based Targets initiative (SBTi) er en global organisasjon som muliggjør at bedrifter kan sette ambisiøse mål for reduksjon av utslipp i tråd med den nyeste klimavitenskapen. Målet til SBTi er å akselerere selskaper over hele verden for å støtte den globale økonomien med å halvere utslippene før 2030 og oppnå netto null før 2050. Initiativet er et samarbeid mellom CDP, FNs Global Compact, World Resources Institute (WRI) og Verdens naturfond (WWF). SBTi definerer og promoterer beste praksis for å sette vitenskapsbaserte mål, tilbyr ressurser og veiledning for å redusere hindringer for adopsjon, og vurderer og godkjenner uavhengig selskapenes mål.

Scope 1, 2 og 3 utslipp

Scope 1, 2, 3 er en måte å kategorisere utslipp som en gitt virksomhet bidrar til, gjennom egen aktivitet og gjennom verdikjeden til produktet som virksomheten produserer. Scope 1 handler om virksomhetens direkte utslipp, det vil si utslipp fra fabrikker, eiendommer eller utstyr som bedriften selv eier. Scope 2 handler om utslippene knyttet til den energibruken virksomheten har. Scope 3 handler om en virksomhets indirekte utslipp. Det vil si utslipp knyttet til produksjonen av varer og tjenester som virksomheten kjøper inn eller selger. For mange virksomheter utgjør verdikjedeutslipp (Scope 3) mer enn 70 prosent av deres karbonfotavtrykk. 

Sirkulærøkonomi

Verdikjeder der produktene/materialene på ulike måter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsløp. I en sirkulær økonomi må
produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og
minst mulig går tapt

Små- og mellomstore bedrifter SMB

I Norge er det vanlig å definere små og mellomstore bedrifter som bedrifter med under 100 ansatte. Vi definerer dessuten bedrifter med 1-20 ansatte som små og bedrifter med 21-100 ansatte som mellomstore og over 100 som store. 

Sosial dialog og partssamarbeid

Samarbeidet mellom ledere, tillitsvalgte, og verneombud for å i fellesskap løse arbeidsrelaterte spørsmål som for eksempel omstillinger og nedbemanninger på arbeidsplassen, og for å sikre kompetanseheving og økt produktivitet. Sikrer de ansattes medvirkning og innflytelse på det daglige arbeidet. 

T

Til toppen

Taksonomien

EUs grønne taxonomi er et rammeverk for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftige. Taxonomien ble opprettet for å fremme fremme bærekraftige investeringer og bidra til å oppfylle EUs klimamål og miljømål. Den fastsetter kriterier for økonomiske aktiviteter som bidrar til å oppfylle disse målene. Kriteriene inkluderer blant annet at aktivitetene må ha en positiv innvirkning på klimaet, bevare naturressurser, fremme sirkulær økonomi, og være i tråd med prinsippene om sosial rettferdighet og god styring.

Tap og skade (Loss and damage)

Utviklingsland som forurenser minst, blir ofte hardest rammet av de menneskeskapte klimaendringene. Tap og skade handler om at rike land som forurenser mest, skal betale for at utviklingsland skal kunne håndtere problemene. Begrepet har lenge vært aktuelt i klimaforhandlingene. Under COP27 i Egypt ble det vedtatt et nytt fond som skal hjelpe fattige land med å håndtere klimaødeleggelser.  

TCFD

Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) er et rammeverk som hjelper organisasjoner med å kartlegge og forebygge deres klimarelaterte økonomiske risikoer. Formålet med rammeverket er å skape innsikt i hvordan klimaendringer vil påvirke de økonomiske utsiktene til virksomheten. Det som skiller TCFD fra de andre rammeverkene er at det bygger på klimaets effekt på selskapet, snarere enn selskapets effekt på klimaet.

TNFD

Task Force on Nature- Related Financial Disclosures (TNFD) er et globalt initiativ som utvikler rapporteringsanbefalinger for selskaper knyttet til naturrisiko.

Trippel bunnlinje

I stedet for bare å fokusere på økonomisk fortjeneste, tar den triple bunnlinjen hensyn til tre viktige dimensjoner: økonomi, sosiale forhold og miljø. Målet er å skape verdier ikke bare for aksjonærene, men også for de ansatte, samfunnet og miljøet.

U

Til toppen

UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change)

FNs klimakonvensjon. Hovedformålet med klimakonvensjonen er å begrense alle lands utslipp av klimagasser og legge til rette for videre forhandlinger om klimaavtaler. Avtaler som har kommet som følge av FNs klimakonvensjon er Kyoto-protokollen og Parisavtalen.

UNGA

FNs generalforsamling (UNGA) er organisasjonens viktigste politiske organ. Den omfatter alle medlemslandene og gir et unikt forum for multilateral diskusjon om hele spekteret av internasjonale spørsmål som dekkes av FNs pakt. Gjennomføres i New York årlig i september.

UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv

Gir føringer for hvordan bedriften sikrer ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Alle medlemsbedrifter av UN Global Compact forplikter seg til å følge disse prinsippene. 

UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGPs)

De retningsgivende prinsippene om næringsliv og menneskerettigheter er den globale standarden for å forebygge og adressere risikoen for ugunstige virkninger på menneskerettighetene i forbindelse med næringslivsaktivitet.

V

Til toppen

Vitenskapsbaserte klimamål (science-based targets)

En metode og verktøy for å sette mål og kutte utslipp for bedrifter. Når målene har blitt satt, evaluert og godkjent av Science Based Targets initative (SBTi) må man rapportere årlig på fremgangen. Norske virksomheter med statlig eierskap er forventet å sette vitenskapsbaserte klimamål der det er mulig, jfr. regjeringens Eierskapsmelding.

Vitenskapsbaserte mål for natur

I august 2023 lanserte Science Based Targets Network verdens første rammeverk for å sette vitenskapsbaserte mål på natur. Målene er introdusert på bakgrunn av vitenskapelig konsensus som sier at begrensning av global oppvarming til 1,5 C ikke kan oppnås uten å stoppe og reversere naturtap.

Ø

Til toppen

Økosystemtjenester

Alt fra den levende naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles naturgode, eller økosystemtjenester. Naturgode er alt fra sopp og bær, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.

Å

Til toppen

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en offentlig rapport.