Sentrale forkortelser
CCS – Carbon Capture and Storage / Karbonfangst og -lagring
CSDDD – Corporate Sustainability Due Diligence Directive / EUs aktsomhetsdirektiv
CSRD – Corporate Sustainability Reporting Directive / EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv
COP – Conference of the Parties / FNs klimakonferanse
CoP – Communication on Progress / UN Global Compacts Fremgangsmelding
ESG – Environmental, Social and Governance / Miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold
ESRS – European Sustainability Reporting Standards / De europeiske standardene for bærekraftsrapportering
FLAG – Forest, Land and Agriculture / Skog-, land- og jordbruk
IPCC – Intergovernmental Panel on Climate Change / FNs organisasjon for forskning på og fremme av kunnskap om klimaendringer
LEAP – Locate, Evaluate, Assess, Prepare
LULUCF – Land Use, Land-Use Change and Forestry / Arealbrukssektoren
NDCs – Nationally Determined Contributions / Nasjonale klimamål og -bidrag
SBTi – Science Based Targets initiative / Vitenskapsbaserte klimamål
SBTN – Science Based Targets Network / Vitenskapsbaserte naturmål
SDG – Sustainable Development Goals / Bærekraftslmålene
SME / SMB – / Små- og mellomstore bedrifter
TCFD – Task Force on Climate-Related Financial Disclosures
TNFD – Task Force on Nature-Related Financial Disclosures
UNFCCC – United Nations Framework Convention on Climate Change / FNs klimakonvensjon
UNGA – UN General Assembly / FNs generalforsamling
UNGP – UN Guiding Principles on Business and Human Rights / FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
CSRD / ESRS spesifikt
Prosessen for å identifisere og vurdere områdene der et selskap kan ha (positiv eller negativ) innvirkning på miljøet, samfunnet eller mennesker.
De positive og negative bærekraftsrelaterte påvirkningene som er knyttet til selskapets virksomhet.
Risikoer eller muligheter som forventes å ha en vesentlig innvirkning på selskapets økonomiske stilling, økonomiske resultater, kontantstrømmer osv. Inkluderer også informasjon om vesentlige risikoer og muligheter knyttet til forretningsforbindelser.
Et spørsmål eller aspekt anses å være vesentlig hvis det anses å være av konsekvensmessig vesentlighet eller finansiell vesentlighet, eller begge deler.
Perspektiv på hvordan bærekraftsspørsmål påvirker ytelse, markedsposisjon og fremtiden for et selskap.
Informasjon som selskaper skal gi med hensyn til bærekraftsspørsmål knyttet til miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring, som spesifiseret i ESRS.
Prosessen virksomheter bruker for å identifisere, forebygge, begrense og rapportere hvordan de behandler faktiske og potensielle negative konsekvenser for miljøet og mennesker i forbindelse med sin virksomhet.
De primære og støttende aktivitetene/ressursene i et selskaps forretningsvirksomhet, slik som logistikk, produksjon, selskapsstruktur, personalavdeling, osv.
General requirements / Overordnede krav
Bransjeoverskridende krav ment for å rapportere om generelle, ikke-aktuelle spørsmål som due diligence, strategier, forretningsmodell og verdikjede.
Bransjeoverskridende krav som gjelder rapportering om miljømessige, sosiale aspekter og styring (E, S, G).
Krav om gjelder for alle virksomheter innen en bestemt sektor. Sektorspesifikke standarder omfatter flere emner og dekker de emnene som er mest relevante for den aktuelle sektoren.
Krav på informasjon som virksomheten skal gi i sin rapportering om alle vesentlige bærekraftsspørsmål.
Beskrivende underdel i et opplysningskrav.
Bærekraftsrapportering skrevet i samsvar med ESRS-kravene. Skal gjelde for de samme rapporterende selskapene som de finansielle rapportene.
En person, gruppe eller organisasjon som påvirkes av eller har innvirkning på virksomhetens beslutninger, handlinger eller resultater.
De forretningsforbindelsene et selskap har med sin forretningspartner, enheter i verdikjeden eller andre som har tilknytning til virksomheten, produkter eller tjenester.
En bestemmelse som gjelder i en overgangsperiode eller for visse eksisterende tilfeller, eller en bestemmelse som er ment å lette innføringen av nye bestemmelser når en ny lov skal tre i kraft.
Avhengigheter av naturressurser, menneskelige ressurser og samfunnsressurser som utgjør kilder til finansielle risikoer eller muligheter.
#
1,5 gradersmålet
Målet satt i Parisavtalen fra 2015 om å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, og helst ned mot 1,5 grader, sammenlignet med førindustriell tid.
A
Aktsomhetsvurdering
Aktsomhetsvurderinger er en risikobasert tilnærming for å respektere og ivareta mennesker, dyr, samfunn og miljø i egen virksomhet og i hele verdikjeden. Ved å utføre aktsomhetsvurderinger gjennom 6 steg blir bedrifter og selskaper bedre i stand til å kunne stanse, forebygge eller begrense negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomhetene kan knyttes til direkte eller indirekte. Krav om aktsomhetsvurderinger i den norske åpenhetsloven.
Arealnøytralitet
Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned.
Arealregnskap
Oversikt over hva arealene brukes til og endringer i bruken av arealene innenfor et bestemt tidsrom.
B
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold er det mangfoldet av liv som finnes på jorda. Begrepet omfatter både de levende organismer (artene), naturtypene (økosystemene) disse artene lever i, og det genetiske mangfoldet innen de enkelte artsgrupper. Sagt på en enklere måte: Biologisk mangfold er planter og dyr og deres leveområder, den levende naturen omkring oss.
Blått hydrogen
Hydrogen produsert basert på fossil energi, men med karbonfangst og -lagring.
Bærekraft
Evnen til å møte dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners evne til å møte sine egne behov.
Bærekraftsmålene (Sustainable Development Goals)
FNs 17 bærekraftsmål for å fremme velstand samtidig som man beskytter planeten. Målene er: Ingen fattigdom; null sult; god helse og trivsel; kvalitetsutdanning; likestilling mellom kjønnene; rent vann og sanitæranlegg; rimelig og ren energi; anstendig arbeid og økonomisk vekst; industri, innovasjon og infrastruktur; reduserte ulikheter; bærekraftige byer og lokalsamfunn; ansvarlig forbruk og produksjon; klimahandling; liv under vann; liv på land; fred, rettferdighet og sterke institusjoner; og partnerskap for målene.
C
Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD)
EUs direktiv om bærekraftig aktsomhet, tilsvarende den norske åpenhetsloven, men inkluderer miljø i tillegg til menneskerettigheter. Aktsomhetsdirektivet lovfester plikten til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger (due diligence-prosesser) knyttet til miljø og menneskerettigheter.
Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD)
EUs direktiv om bærekraftsrapportering som pålegger selskaper å levere sine bærekraftsrapporter med samme kvalitet og prioritet som selskapenes finansielle rapportering. Hva selskaper konkret skal rapportere på reguleres av de europeiske standarder for bærekraftsrapportering, se under ESRS. CSRD innfører gradvis rapportering for virksomheter fra og med regnskapsåret 2024. 1. januar 2024 (rapportering i 2025) for virksomheter som
allerede er omfattet av NFRD (Virksomheter av allmenn interesse med over 500 ansatte). 1. januar 2025 (rapportering i 2026) for store virksomheter og konsern som i dag ikke omfattes av NFRD. 1. januar 2026 (rapportering 2027) for børsnoterte SMB-er, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og captive virksomheter.
Rapporteringen dekker de tre ESG-områdene. Følgende skal inkluderes i rapporteringen: Forretningsmodell, strategi og tilnærming, herunder hvor godt rustet virksomheten er til å håndtere risiko og muligheter knyttet til bærekraftspørsmål, og hvilke planer som er på plass for å begrense global oppvarming til maksimalt 1,5 °C. Bærekraftsmål og oppfølging av disse. Styrets og ledelsens rolle når det gjelder sentrale bærekraftspørsmål og tilgang til kompetanse. Virksomhetens viktigste påvirkninger, risiko og muligheter relatert til bærekraftstemaer. Informasjonen som presenteres skal omfatte både virksomhetens egne aktiviteter med sine produkter og tjenester, samt hele verdikjeden.
COP
FNs klimakonferanse, på engelsk “Conference of the Parties”. Kalles også FNs klimatoppmøter. COP blir holdt hvert år og er en møteplass hvor alle land som har signert FNs klimakonvensjon (UNFCCC) møtes for å samarbeide om tiltak mot klimaendringene. COP er konvensjonens øverste organ. I 2024 blir COP29, FNs 29. klimatoppmøte, arrangert i Aserbajdsjan. COP30 arrangeres i Brasil i 2025.
CO₂-ekvivalenter
Ulike klimagasser har ulikt oppvarmingspotensial, og ulik levetid i atmosfæren. En gass som metan lever kortere i atmosfæren enn CO₂, men varmer mer. For å kunne sammenlikne effekten av utslipp av ulike klimagasser, regnes utslippene av dem om til CO₂-ekvivalenter (forkortes ofte CO₂e).
D
Delingsøkonomi
En forretningsmodell der privatpersoner selger tjenester eller leier ut eiendeler, direkte eller gjennom en formidler. Handler om å leie i stedet for å eie for å utnytte eierdeler mer effektivt.
Det grønne skiftet
En endringsprosess i samfunnet som handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050, samtidig som verdiskapingen skal øke. For å få til dette må en omstilling til og samfunnet må gå gjennom et grønt skifte. Vi må over til produkter og tjenester som har mindre negative konsekvenser for klima og miljø, og hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.
Dobbel vesentlighet
Begrep som brukes i virksomheters arbeid med bærekraft. Med dobbel vesentlighet skal en vurdere virksomheten slik at en ser både på virksomhetens påvirkning på ytre forhold og på ytre forholds påvirkning på selskapet. Omtales også som dobbel materialitet (ref. bl.a. TNFD og CSRD).
E
ESG
ESG står for Environmental, Social and Governance. På norsk oversettes det til miljø- , sosiale- og forretningsetiske forhold. ESG-kriterier utgjør et tredelt fokus på ikke-finansielle hensyn, som investorer og andre interessenter bruker for å vurdere og rangere et selskaps evne til å ivareta klima/miljø, sosiale forhold og rettigheter, og ansvarlig og etisk forretningsstyring.
European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
De europeiske standardene for bærekraftsrapportering, knyttet til EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD). Spesifiserer krav til hvordan virksomheter skal rapportere om bærekraft og hvilken informasjon virksomhetene skal presentere. ESRS består av følgende deler: Standarder for alle virksomheter – sektorovergripende standarder, Sektorspesifikke standarder (arbeid pågår), Standarder for små og mellomstore bedrifter
(pågående arbeid), Standarder for virksomheter utenfor EU (arbeid pågår).
EUs grønne giv
En grønn vekststrategi som skal bidra til at Europa blir verdens første klimanøytrale kontinent. Målet er å omstille EU til en bærekraftig, sirkulær og klimanøytral økonomi innen 2050. Klima- og miljø- politikk skal innarbeides i alle politikkområder, og et bredt sett med virkemidler tas i bruk.
EUs kvotesystem for bedrifter (EU ETS)
Dekker utslipp fra industri, olje- og gassutvinning, energiforsyning og luftfart i Europa, i Norge utgjør dette omtrent halvparten av de totale utslippene.
F
Fremgangsmeldingen (Communication on Progress – CoP)
UN Global Compact sin spørreundersøkelse for medlemmer. Hvert år må alle medlemsbedrifter og organisasjoner i UN Global Compact svare på et spørreskjema om sitt arbeid på de ti prinsippene for ansvarlig næringsliv og de 17 bærekraftsmålene.
G
Global oppvarming
GHG-protokollen
(Greenhouse Gas Protocol på engelsk) Den mest anerkjente standarden for klimaregnskap i dag og deler inn virksomheters CO2-utlipp etter Scope 1, 2 og 3.
Grønt hydrogen
Hydrogen produsert basert på fornybar kraft.
Grønnvasking
Klimagasser (GHG – greenhouse gases)
Felles begrep for gasser som fanger og holder varme i atmosfæren og bidrar til klimaendringer. Mye av menneskelig aktivitet avgir klimagasser, som for eksempel forbrenning av fossile brensler for energi og transport, jordbruk for matproduksjon og avskoging. De viktigste: karbondioksid (CO₂), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser.
Klimanøytralitet
Betegner ifølge FNs klimapanel en tilstand hvor menneskelig aktivitet ikke har noen netto innvirkning på klimasystemet. Begrepet brukes imidlertid på mange måter, og forskere har påpekt at klimanøytralitet ofte er uklart definert. I internasjonal klimapolitikk brukes klimanøytralitet i mange tilfeller synonymt med netto nullutslipp.
Klimaregnskap
En oversikt som kartlegger hvordan de ulike aktivitetene til din bedrift påvirker klimaet. Ved å lage et klimaregnskap får bedriften håndfast dokumentasjon på klimautslipp, som kan brukes til målrettet kutt av utslipp og i prosessen for å bli klimanøytral.
Klimarettferdighet (climate justice)
Har flere betydninger, men er ofte knyttet til urettferdig fordeling av ansvar og byrder ved klimaendringene. Flom, tørke og andre klimarelaterte hendelser rammer ofte fattige land og regioner som har bidratt lite til utslippene som forårsaker klimaendringer.
Klimarisiko
Klimarisiko handler både om hvordan de fysiske konsekvensene av klimaendringer vil påvirke natur og samfunn, og hva overgangen til et samfunn med netto null utslipp vil innebære.
Klimatilpasning (Adaptation)
Tiltak for å forberede samfunnet på det eksisterende klimaet eller endringer i klimaet som man forventer at kommer. Flomvern, rassikring og treplanting for å hindre ørkenspredning er eksempler. Finansiering av klimatilpasning i utviklingsland er en del av FNs klimakonvensjon.
Klimatiltak (Climate mitigation)
Tiltak frettet mot å redusere eller forebygge utslipp av klimagasser til atmosfæren eller styrke karbonoppsamlere for å redusere effektene av klimaendringer. Tiltakene kan inkludere politikk, strategier, teknologier og praksiser som har som mål å begrense global oppvarming og dens tilhørende virkninger.
M
Menneskerettighetsvirkningsvurdering (Human Rights Impact Assessment)
Menneskerettighetsvirkningsvurdering eller Human Rights Impact Assessment (HRIA) er en prosess som identifiserer, forutsier og svarer systematisk på potensielle menneskerettighetspåvirkninger av forretningsdrift, kapitalprosjekter, myndighetspolicyer eller handelsavtaler. For eksempel kan selskaper implementere HRIAer for å håndtere menneskerettighetsrisiko i sine operasjoner og forsyningskjeder. De fokuserer på å sikre at deres aktiviteter ikke påvirker menneskerettighetene negativt og etterlever internasjonale standarder som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.
N
Naturavhengigheter
Naturavtalen
FNs naturavtale, Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (GBF), fra 2022 er en internasjonal avtale som skal bidra til å stoppe den menneskelige ødeleggelsen av naturen, og begynne å gjenopprette det som allerede har gått tapt. Avtalen har fire mål og 23 delmål som alle forpliktede land, inkludert Norge, skal nå innen 2030.
Naturbaserte løsninger
Tiltak for å beskytte, bevare, restaurere, bærekraftig bruke og forvalte naturlige eller modifiserte terrestriske, ferskvanns-, kyst- og marine økosystemer som adresserer samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige utfordringer effektivt og adaptivt, samtidig som de gir menneskelig velferd, økosystemtjenester, motstandsdyktighet og biodiversitetsfordeler.
Naturmangfold
Biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk
mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning.
Naturnøytralitet
Å stanse tap av natur og restaurere like mye natur som bygges ned. Til forskjell fra arealnøytralitet indikerer naturnøytralitet også at kvaliteten på naturen og økosystemene skal opprett holdes.
Naturpositiv
Atferd og handlinger som generelt øker biologisk mangfold og antall arter i naturen, i motsetning til å forårsake nedgang.
Naturpåvirkning
Endringer i naturens tilstand (kvalitet eller kvantitet), som kan resultere i endringer i naturens evne til å levere sosiale og økonomiske funksjoner. Virkninger kan være positive eller negative. De kan være resultatet av en organisasjons eller en annen parts handlinger og kan være direkte, indirekte eller kumulative. En enkelt påvirkningsfaktor kan være assosiert med flere virkninger.
Naturregnskap
Regnskap med hovedformål å synliggjøre økosystemenes bidrag til ulike deler av nasjonaløkonomien. Regnskapet kan også brukes til å dokumentere økosystemenes bidrag til menneskelig velferd, jobber og levebrød og rapportere på oppnåelse av FNs bærekraftsmål.
Naturrisiko
Faren for negative konsekvenser for aktører og samfunn ved tap og forringelse av natur og naturmangfold. Både tap av natur i seg selv, og tiltak for å stanse eller reversere tapet, påvirker vilkårene for og risikoen ved både økonomisk aktivitet og annen virksomhet i samfunnet. Disse to aspektene ved naturrisiko er reflektert i naturrisikobegrepets to hovedkategorier, fysisk naturrisiko og overgangsrisiko. Fysisk naturrisiko er knyttet til konsekvensene for aktørene og samfunnet av tap og forringelse av natur og naturmangfold i seg selv. Naturrelatert overgangsrisiko er risiko for aktørene og samfunnet som oppstår som følge av endringer i reguleringer og rammevilkår utløst av politiske beslutninger for å redusere naturtapet, eller som følge av endringer i for eksempel teknologi eller forbrukerpreferanser.
NDCs (Nationally Determined Contributions)
Nasjonale klimamål knyttet til Parisavtalen. Hvert land som har sluttet seg til avtalen leverer en plan for hvordan de vil redusere sine klimagassutslipp som bidrag til å oppfylle avtalens mål. Planen inneholder også tiltak for å tilpasse seg klimaendringene. Det norske klimamålet for 2030 under Parisavtalen er at utslippene skal reduseres med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenliknet med referanseåret 1990.
Netto nullutslipp (Net-zero)
En tilstand der menneskeskapte utslipp av CO2 balanseres ut av menneskelig reduksjon av CO2 over tid. Mange land har satt mål om netto null i 2050. Hvis vi når Parisavtalen sitt mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader, må netto nullutslipp nås i andre halvdel av århundret.
Netto nullutslippsmål for selskaper
Å sette selskapsnettonull-mål i tråd med samfunnets klimamål betyr (1) å oppnå en skala av utslippsreduksjoner i verdikjeden som er konsistent med dybden av reduksjoner ved å nå globalt netto null i 1,5°C-baner og (2) å nøytralisere virkningen av eventuelle resterende utslipp ved permanent å fjerne et tilsvarende volum CO2.
NGO
Ikke-statlig organisasjon eller frivillig organisasjon, på engelsk “non-governmental organization”. UN Global Compact er et eksempel på en NGO.
Nullutslippsløsninger
Løsninger uten direkte utslipp av klimagasser og eksos ved bruk. Det vil for eksempel si bruk av elektrisk motor i kombinasjon med batteri, direkte bruk av strøm eller brenselscelle som utnytter en karbonfri energibærer som hydrogen.
O
Omstillingsplaner
En omstillingsplan er en strategisk plan som definerer hvordan en virksomhet skal gå over til bærekraftige praksiser og aktiviteter ved å balansere sosiale, økonomiske, klima- og naturmessige behov. Planen skal se på både langsiktige og kortsiktige mål og milepæler samt identifisere konkrete tiltak for å nå disse.
P
Parisavtalen
En juridisk bindende internasjonal avtale om klimaendringer, vedtatt på COP21 i Paris i 2015. Målet er å begrense global oppvarming til godt under 2 grader, helst til 1,5 grader Celsius, sammenlignet med førindustrielle nivåer. Hvert femte år, fra og med 2023, må alle land rapportere på hvordan de ligger an med utslippskuttene.
Planetens tålegrenser
Forskingsbaserte grenser som ikke må overskrides om vi ønsker at planeten vår skal fortsette å være et trygt sted for menneskeheten i det lange løp.
R
Rettferdig omstilling
En rettferdig omstilling sikrer fremtiden og livsgrunnlaget til arbeidere og deres lokalsamfunn i overgangen til et lavutslippssamfunn. Det er basert på trepart- og partssamarbeid mellom arbeidstakere og deres fagforeninger, arbeidsgivere og myndigheter, samt i konsultasjon med lokalsamfunn og sivilsamfunn. En plan for rettferdig omstilling skaper nye og ivaretar eksisterende anstendige arbeidsplasser, sikrer et sosialt sikkerhetsnett i omstillingen, retten til etter- og videreutdanning, og større jobbsikkerhet for alle arbeidstakere som er berørt av global oppvarming, klimaendringer, og klimaomstillinger på arbeidsplassen.
S
SBTi (Science Based Targets initiative)
Science Based Targets initiative (SBTi) er en global organisasjon som muliggjør at bedrifter kan sette ambisiøse mål for reduksjon av utslipp i tråd med den nyeste klimavitenskapen. Målet til SBTi er å akselerere selskaper over hele verden for å støtte den globale økonomien med å halvere utslippene før 2030 og oppnå netto null før 2050. Initiativet er et samarbeid mellom CDP, FNs Global Compact, World Resources Institute (WRI) og Verdens naturfond (WWF). SBTi definerer og promoterer beste praksis for å sette vitenskapsbaserte mål, tilbyr ressurser og veiledning for å redusere hindringer for adopsjon, og vurderer og godkjenner uavhengig selskapenes mål.
Scope 1, 2 og 3 utslipp
Scope 1, 2, 3 er en måte å kategorisere utslipp som en gitt virksomhet bidrar til, gjennom egen aktivitet og gjennom verdikjeden til produktet som virksomheten produserer. Scope 1 handler om virksomhetens direkte utslipp, det vil si utslipp fra fabrikker, eiendommer eller utstyr som bedriften selv eier. Scope 2 handler om utslippene knyttet til den energibruken virksomheten har. Scope 3 handler om en virksomhets indirekte utslipp. Det vil si utslipp knyttet til produksjonen av varer og tjenester som virksomheten kjøper inn eller selger. For mange virksomheter utgjør verdikjedeutslipp (Scope 3) mer enn 70 prosent av deres karbonfotavtrykk.
Sirkulærøkonomi
Verdikjeder der produktene/materialene på ulike måter brukes lengst mulig og om igjen i et kretsløp. I en sirkulær økonomi må produktene vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Når produktene ikke kan brukes om igjen, kan avfallet gjenvinnes og brukes som råvarer i ny produksjon. Slik utnytter vi de samme ressursene flere ganger og minst mulig går tapt
Små- og mellomstore bedrifter SMB
I Norge er det vanlig å definere små og mellomstore bedrifter som bedrifter med under 100 ansatte. Vi definerer dessuten bedrifter med 1-20 ansatte som små og bedrifter med 21-100 ansatte som mellomstore og over 100 som store.
Sosial dialog og partssamarbeid
Samarbeidet mellom ledere, tillitsvalgte, og verneombud for å i fellesskap løse arbeidsrelaterte spørsmål som for eksempel omstillinger og nedbemanninger på arbeidsplassen, og for å sikre kompetanseheving og økt produktivitet. Sikrer de ansattes medvirkning og innflytelse på det daglige arbeidet.
T
Taksonomien
EUs grønne taxonomi er et rammeverk for å definere hvilke økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftige. Taxonomien ble opprettet for å fremme fremme bærekraftige investeringer og bidra til å oppfylle EUs klimamål og miljømål. Den fastsetter kriterier for økonomiske aktiviteter som bidrar til å oppfylle disse målene. Kriteriene inkluderer blant annet at aktivitetene må ha en positiv innvirkning på klimaet, bevare naturressurser, fremme sirkulær økonomi, og være i tråd med prinsippene om sosial rettferdighet og god styring.
Tap og skade (Loss and damage)
Utviklingsland som forurenser minst, blir ofte hardest rammet av de menneskeskapte klimaendringene. Tap og skade handler om at rike land som forurenser mest, skal betale for at utviklingsland skal kunne håndtere problemene. Begrepet har lenge vært aktuelt i klimaforhandlingene. Under COP27 i Egypt ble det vedtatt et nytt fond som skal hjelpe fattige land med å håndtere klimaødeleggelser.
TCFD
Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) er e
TNFD
Task Force on Nature- Related Financial Disclosures (TNFD) er et globalt initiativ som utvikler rapporteringsanbefalinger for selskaper knyttet til naturrisiko.
Trippel bunnlinje
I stedet for bare å fokusere på økonomisk fortjeneste, tar den triple bunnlinjen hensyn til tre viktige dimensjoner: økonomi, sosiale forhold og miljø. Målet er å skape verdier ikke bare for aksjonærene, men også for de ansatte, samfunnet og miljøet.
U
UNFCCC (United Nations Framework Convention on Climate Change)
FNs klimakonvensjon. Hovedformålet med klimakonvensjonen er å begrense alle lands utslipp av klimagasser og legge til rette for videre forhandlinger om klimaavtaler. Avtaler som har kommet som følge av FNs klimakonvensjon er Kyoto-protokollen og Parisavtalen.
UNGA
FNs generalforsamling (UNGA) er organisasjonens viktigste politiske organ. Den omfatter alle medlemslandene og gir et unikt forum for multilateral diskusjon om hele spekteret av internasjonale spørsmål som dekkes av FNs pakt. Gjennomføres i New York årlig i september.
UN Global Compacts ti prinsipper for ansvarlig næringsliv
Gir føringer for hvordan bedriften sikrer ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Alle medlemsbedrifter av UN Global Compact forplikter seg til å følge disse prinsippene.
UN Guiding Principles on Business and Human Rights (UNGPs)
De retningsgivende prinsippene om næringsliv og menneskerettigheter er den globale standarden for å forebygge og adressere risikoen for ugunstige virkninger på menneskerettighetene i forbindelse med næringslivsaktivitet.
Unngåtte utslipp (Avoided emissions)
Unngåtte utslipp defineres som den positive effekten på samfunnet når man sammenligner klimagasspåvirkningen av en løsning med et alternativt referansescenario der løsningen ikke ville blitt brukt.
Utover utslippsreduserende tiltak i verdikjeden (Beyond value chain mitigation)
Utover utslippsreduserende tiltak i verdikjeden, eller Beyond value chain mitigation (BVCM), er en mekanisme som selskaper kan bruke for å akselerere den globale netto null-omstillingen ved å gå utover sine vitenskapsbaserte klimamål. BVCM er definert i SBTi Corporate Net-Zero Standard som «reduserende tiltak eller investeringer som faller utenfor et selskaps verdikjede, inkludert aktiviteter som unngår eller reduserer klimagassutslipp, eller fjerner og lagrer klimagasser fra atmosfæren.»
V
Verdikjede
Vitenskapsbaserte klimamål (science-based targets)
En metode og verktøy for å sette mål og kutte utslipp for bedrifter. Når målene har blitt satt, evaluert og godkjent av Science Based Targets initative (SBTi) må man rapportere årlig på fremgangen. Norske virksomheter med statlig eierskap er forventet å sette vitenskapsbaserte klimamål der det er mulig, jfr. regjeringens Eierskapsmelding.
Vitenskapsbaserte mål for natur
I august 2023 lanserte Science Based Targets Network verdens første rammeverk for å sette vitenskapsbaserte mål på natur. Målene er introdusert på bakgrunn av vitenskapelig konsensus som sier at begrensning av global oppvarming til 1,5 C ikke kan oppnås uten å stoppe og reversere naturtap.
Ø
Økosystemtjenester
Alt fra den levende naturen som bidrar til menneskelig velferd kalles naturgode, eller økosystemtjenester. Naturgode er alt fra sopp og bær, til fotosyntese og flomdemping, og naturopplevelser.
Å
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, og sikre allmennheten tilgang til informasjon. Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en offentlig rapport.
