Urbanisering byr på utfordringer og muligheter
Verden urbaniseres som aldri før. De siste 70 årene har verdens største byer gått fra å være i rike land, til å være i fattige land. Dette har ført til at én milliard mennesker bor i slumområder tilknyttet byer. En økt befolkningsvekst kombinert med fattigdom og dårlig byplanlegging har ført til en uønsket og ineffektiv infrastruktur.
Bærekraftig utvikling er umulig uten betydelige endringer i måten vi planlegger og bygger byer
Byene har en enorm økonomisk påvirkning- da de generer rundt 80% av den globale bruttonasjonalproduktet. På samme tid står byene for 70% av all klimagassutslipp, mens de kun utgjør 3% av jordens overflate. Det er derfor kritisk at vi endrer hvordan fremtidens byer vil se ut.
Miljøhovedstaden
I 2019 ble Oslo kommune ble kåret til Europeisk miljøhovedstad. Grunnen til dette var blant annet at kommunen sikret fri ferdsel til renset og bade-vennlige områder i Oslos fjorder og elver. I tillegg har hovedstaden satset på elektriske kollektivtilbud, og lagt inn en omfattende grøntområde politikk. Denne dugnaden har vært en felles innsats fra kommunen, kunnskapsinstitusjonene så vel som fra næringslivets side.
Asker kommune har integrert FNs 17 bærekraftsmål i deres kommuneplan. Det vil si at de kartlegger hvilke av de globale delmålene som er relevante for kommunen. Ser på hvilke lokale muligheter de har for å innfri mål og delmål. Og ikke minst, ser hvordan de kan finne lokal forankring for deres bærekraftsarbeid. Med andre ord bruker kommunen bærekraftsmålene som rammeverk når de planlegger fremtiden.
Hvorfor bør selskaper satse på byutvikling?
Majoriteten av norske selskaper har hovedkontor eller filialer tilknyttet de største byene. Hvordan bedriftene ønsker å jobbe med byutvikling blir mer og mer viktig nå som vi sentraliseres ytterligere. Tilgjengelighet, kollektivtilbud og tilgang på grøntområder er stadig en større del av trivselsfaktoren for innbyggere i en by.
Dermed har norske selskaper sett fordelene av å skape bærekraftige by-tilpassede tilbud. Vi har blant annet sett en økning av innovative transporttilbud som el-sparkesykler og by-biler som green mobility. Vårt medlem Møller Mobility Group lanserte nylig hyre som bruker innovativ teknologi for å gi innbyggere lett tilgjengelige fartøy (forhåndsvis elbiler) til disposisjon. Det satset og fullt ut på delingsøkonomi. Aktører som nabobil og airbnb har gjort det lønnsomt og tilgjengelig for folk å leie bil og leilighet av andre, samtidig som utleier tjener gode penger på det.
På plan og bygg finnes det aktører som sørger for å forbedre klimavennlig eiendom. Blant annet leverer CBRE bærekraftige tjenester for leietakere, investorer og eiendomsutviklere gjennom strategi, rådgiving og sertifiseringer tilknyttet bærekraft. Et velfungerende kollektivsystem er avgjørende når byene vokser og for at veksten skal være bærekraftig. Her bidrar ruter med å levere attraktive mobilitetsløsninger som bidrar til å redusere biltrafikken. Dette gir både reduksjon av lokal luftforurensning og klimagassutslipp og mer plass til grønne byrom.
Bli med i UN Global Compact Norge og delta på medlemsaktiviteter for å jobbe med bærekraftsmål 11: Bærekraftig byer og samfunn, og andre bærekraftsmål.
Delmål til mål 11
11.1) Innen 2030 sikre allmenn tilgang til tilfredsstillende og trygge boliger og grunnleggende tjenester til en overkommelig pris, og bedre forholdene i slumområder.
11.2) Innen 2030 sørge for at alle har tilgang til trygge, lett tilgjengelige og bærekraftige transportsystemer til en overkommelig pris, og bedre sikkerheten på veiene, særlig gjennom utbygging av offentlige transportmidler og med særlig vekt på behovene til personer i utsatte situasjoner, kvinner, barn, personer med nedsatt funksjonsevne samt eldre.
11.3) Innen 2030 oppnå en mer inkluderende og bærekraftig urbanisering med mulighet for en integrert og bærekraftig bosettingsplanlegging og -forvaltning som gir medbestemmelse i alle land.
11.4) Styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.
11.5) Innen 2030 oppnå en betydelig reduksjon i antall dødsfall og antall personer som rammes av katastrofer, herunder vannrelaterte katastrofer, samt i betydelig grad minske de direkte økonomiske tap i verdens samlede bruttonasjonalprodukt som følge av slike katastrofer, med vekt på beskyttelse av fattige og personer i utsatte situasjoner.
11.6) Innen 2030 redusere negative konsekvenser for miljøet i storbyene målt per innbygger, blant annet ved å legge særlig vekt på luftkvalitet samt offentlig og annen form for avfallshåndtering.
11.7) Innen 2030 sørge for allmenn tilgang til trygge, inkluderende og lett tilgjengelige grøntområder og offentlige rom, særlig for kvinner, barn og eldre samt personer med nedsatt funksjonsevne.
11.a) Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige forbindelser mellom byområder, omland og spredtbygde områder ved å styrke nasjonale og regionale utviklingsplaner.
11.b) Innen 2020 oppnå en betydelig økning i antall byer og bosettinger som vedtar og gjennomfører en integrert politikk og plan med sikte på inkludering, bedre ressursbruk, begrensning av og tilpasning til klimaendringer samt evne til å motstå og håndtere katastrofer, samt utvikle og iverksette en helhetlig og altomfattende risikostyring i forbindelse med katastrofer, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap 2015-2030.
11.c) Bistå de minst utviklede landene med å oppføre bærekraftige og solide bygninger ved bruk av lokale materialer, blant annet gjennom økonomisk og faglig bistand.
