Fra koronadugnad til finansdugnad

–Det er ulike meninger om størrelsen på denne pakken, men det er uansett et steg i riktig retning. Det nåværende apparatet er ikke tilstrekkelig for det grønne skiftet. Vi må tenkte nytt om hele systemet for å få til en mye kraftigere finansdugnad for det grønne skiftet og fremtidens næringsliv. Vi må gå fra koronadugnad til grønn finansdugnad, sier Kim Gabrielli, Direktør i UN Global Compact Norge. 

Regjeringens utredning før jul konkluderte med at det nåværende virkemiddelapparatet ikke har tilstrekkelige muskler for det grønne skiftet i norsk næringsliv.  

–Dagens pakke gir apparatet større mulighet til å levere, men er likevel ikke tilstrekkelig for de store utfordringene vi står overfor. Vi trenger en forpliktende avtale mellom næringslivet og staten – en grønn norsk deal, etter modell av EUs Green Deal, sier Kim Gabrielli, Direktør i UN Global Compact Norge. 

Se til Storbritannia 

Statsminister Solberg poengterte i dag viktigheten av nasjonale initiativer. Da er vi nødt til å se til andre land for inspirasjon og ikke til EU som helhet. 

–Mens andre ber oss se til EU i dag, vil vi også se til Storbritannia. Britene har et eget grønt offentlig finansinstitutt, nasjonal strategi for grønn finans og egne partnerland for grønn finans i utenrikspolitikken. Det må vi få på plass i Norge også. Dagens krisepakke kan bare være en liten del av den store nasjonale finansdugnaden for fremtidens næringsliv, som vi trenger fremover, sier Kim Gabrielli, Direktør i UN Global Compact Norge. 

Sirkulærøkonomi: Mer må gjøres 

–Den grønne pakken kommer med lovnader på flere områder. Men sirkulærøkonomi får dessverre lite oppmerksomhet. Vi i UN Global Compact Norge håper Stortinget vil øke satsingen på dette området i behandlingen av pakken. På samme måte som Klimakur i stor grad utelater sirkulærøkomiske tiltak, så er det Regjeringen legger fram her en god del mindre ambisiøst enn det vi hadde håpet på, sier Kim Gabrielli, Direktør i UN Global Compact Norge. 

Det var varslet at sirkulærøkonomi og konkrete midler skulle være en del av tiltakspakken. Men vi hadde håpet at det skulle være mer enn 100 millioner. Heldigvis er næringslivet allerede på ballen på feltet. 30 norske selskaper og organisasjoner med en total omsetning på mer enn 150 milliarder NOK og 80.000 ansatte, jobber sammen for å finne konkrete forretningsmuligheter innen sirkulærøkonomi og karbonnøytralitet. Arbeidet ledes av UN Global Compact Norge med hovedpartnerne Asplan Viak, SINTEF, Circular Norway og Circular Regions. Flere av Norges største og mest kjente selskaper går nå sammen om konkrete forretningsmuligheter, som Orkla, Schibsted, Kongsberg Gruppen, Posten, Jotun og IKEA Norge. 

–Det hadde vært på høy tid at regjeringen satset på sirkulærøkonomi. Som i Klimakur, er det dessverre få konkrete forslag på området. Vi trenger konkrete insentiver og midler for overgangen fra lineær til sirkulær økonomi. Vi i UN Global Compact Norge er klare til å jobbe tett med regjeringen og har nå satt i gang en storsatsing innen området, sier Kim Gabrielli, Direktør i UN Global Compact Norge. 

Havsatsing avgjørende for norske arbeidsplasser 

Havvind, batteriteknologi, hydrogen og miljøvennlig skipsfart blir en del av pakken, skrev NRK i dag.  

– Klokt at havvind og grønn skipsfart er en del av omstillingspakken. Det er to av fem kritiske vippepunkter som FN har identifisert for å sikre et sunt og produktivt hav, som også er avgjørende for norske arbeidsplasser. Sammen med næringslivet og noen av verdens største selskaper skal vi gjøre vår del av arbeidet i den nasjonale og globale havplattformen.   

De fem vippepunktene er: offshore energi, grønn skipsfart, søppelhåndtering, sporbar sjømat og kartlegging av havet. Disse er også utgangspunktet for høynivåmøtet Erna Solberg deltar på 2. juni, og for den nystartede nasjonale havplattformen for bærekraftig næringsliv. I UN Global Compacts løsningsplattformer er ledene industrier på aquakultur, energiproduksjon, fiskenæringen og shipping koblet sammen med banker, aksjefond og forsikringsselskap. Mer enn 300 interessenter var med å utarbeide rapporten “Global Goals, Ocean Opportunities Report”. Resultatet er fem vippepunkter for å bedre havets helse. 

Tall og fakta:  

• Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at det grønne skiftet vil føre til 24 millioner nye arbeidsplasser på verdensbasis. Dette er viktige arbeidsplasser for at Norge, og resten av verden skal få økonomien på beina etter krisen, men også for å løse klimakrisen. 

• 49 millioner nye mennesker kommer til å havne i ekstrem fattigdom, som følge av pandemien ifølge Verdensbanken. Tallet øker for første gang siden 1998.  

• 68% av den globale arbeidsstyrken er omfattet av pålagte eller anbefalte nedstengninger som følge av korona, ifølge ILO.  

• Globalt er anslaget at det å nå målene vil koste 3-7000 milliarder dollar eller inntil syv ganger Det norske oljefondet (1000 mrd dollar per 20.05.2010) å nå bærekraftsmålene, som er fulle av gode mål og delmål. Så vidt vi vet er det ikke utarbeidet tall på dette i Norge. 

Om: