Ny rapport om sirkulærøkonomi - UN Global Compact Norway

Ny rapport om sirkulærøkonomi

Publisert 03.09.2020 av UNGC Norge

Under Den nasjonale sirkulærøkonomikonferansen torsdag 3. september ble stakeholderrapporten til UN Global Compact Norge overrakt klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn.

I dag lønner gjenbruk av materialer og varer seg for sjeldent.

Nordmenns årlige forbruk er 2,4 prosent sirkulært. Det er langt under det globale snittet på 8,6 prosent sirkularitet, viser nye tall i Circularity Gap Report Norway. Vi forbruker årlig 235 tonn materialer – metaller, mineraler, fossile stoffer og biomasse – for å dekke våre behov. 97,6 prosent av dette forsvinner ut av kretsløpet; det blir lagret, forsvinner som utslipp, eller blir til søppel. Mens verdensøkonomien var 9 prosent sirkulær for to år siden, viser de siste tallene at den vipper i feil retning. Vi er mindre sirkulære i dag, enn i 2018.

Mens verdensøkonomien var 9 prosent sirkulær for to år siden, viser de siste tallene at den vipper i feil retning. 

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn har lovet en nasjonal strategi innen året er omme. Stakeholderrapporten som ble lagt frem torsdag 3. september er UN Global Compact Norge, FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, sitt innspill til den nasjonale strategien. Rapporten er utarbeidet av 27 selskaper og bedrifter fra norsk næringsliv, inkludert Orkla, Schibsted, Kongsberg, IKEA Norge, Jotun, Grønn Byggallianse og Looping gjennom UN Global Compact Norges sirkulærplattform.

UNGCN har opprettet en løsningsplattform for sirkulærøkonomi. Hele 33 konkrete løsninger er foreslått, både teknologiske og juridiske. Noen av dem er e-fuel og mycel-plast, en sirkulær markedsplass for sekundære materialer, gjenbruk av spillenergi i industrien, og å endre reguleringer som per i dag straffer arbeidskraftintensive forretningsmodeller mer enn materialintensive. I fremtidens sirkulærøkonomi kan varer bli til tjenester gjennom leasing av verktøy, bildeletjenester, eller leasing av hele heiser og lysarmaturer i byggebransjen.

Det finnes noen hindringer for å gjøre Norge mer sirkulært – en åpen delingsøkonomi er ikke forenelig med brukthandelloven og merverdiavgift på reparasjon og utleie, slik disse ser ut i dag.

Konferansen ble arrangert i regi av Innovasjon Norge, SINTEF, NTNU, Nord universitet og UN Global Compact Norge. Sveinung Rotevatn åpnet, og næringsliv, forskere og politikere oppdaterte om Norges tilstand på feltet.

62 prosent av globale klimagassutslipp stammer fra produksjon av varer og tjenester. En omstillingsdugnad i næringslivet er grunnlaget for å sikre norsk økonomi i fremtiden. Sammen kan bærekraftsmålene gi businessmuligheter i størrelsesordenen tolv tusen milliarder dollar.

– Bærekraftsmålet om ansvarlig forbruk og produksjon besitter et enormt forretningspotensial, som fortsatt må tas ut i konkrete businessløsninger. Vi forventer at den nasjonale strategien vil vise vei også for næringslivet, sier Gabrielli.

I arbeidet med den nasjonale strategien trenger norske politikere og myndigheter noen klare veivalg eller vippepunkter som staker ut kursen. I rapporten har UN Global Compact funnet fram til fem slike vippepunkter – her er tre av dem:

  • Design for nullutslipp
    Tingene våre må designes for sirkulærøkonomien – det må være lett å reparere, gjenbruke og gjenvinne dem.
    – Vi må kjøpe mindre, dele mer, og vi trenger markedsplasser og mekanismer for å ombruke ressurser. Dette er avgjørende i den kommende strategien, sier Gabrielli.
  • Gjenbruk av produkter og materialer
    Med gjenbruk kan vi tette ressurslekkasjer gjennom hele verdikjeden. Mindre avfall og høyere materialeffektivitet er kostnadsreduserende. Systemer for tilgang på resirkulerte ressurser åpner for innovasjon og grønn verdiskaping. Her kan myndighetene tilrettelegge gjennom reguleringer og skattesystemet.
  • Kartlegging av en sirkulær og karbonnøytral økonomi
    Uten en oversikt over sirkulære ressurser, og med lite kunnskap om regelverk, er det vanskelig for næringslivet å gjøre produksjonen sirkulær. Byggebransjen er spesielt utsatt, og mangler klare minstekrav for ombruk ved riving, rehabilitering og nybygg.

Rapporten komplementerer kunnskapsgrunnlagene for sirkulærstrategien utarbeidet av Deloitte, SINTEF og Circular Norway. Rapporten oppsummerer de viktigste innspillene, utfordringene, og mulighetene diskutert aktivt av UN Global Compact Norges bedriftsmedlemmer i forkant av kommende nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.