Ny FN-rapport: Global dugnad kan ta oss ut av krisen - UN Global Compact Norway

Ny FN-rapport: Global dugnad kan ta oss ut av krisen

Publisert 01.04.2020 av UNGC Norge

I en dagsfersk rapport advarer FN om store konsekvenser for næringslivet og høy arbeidsledighet som følge av pandemien, å nå bærekraftsmålene blir ikke mindre viktig.

Mellom 5 og 25 millioner arbeidsplasser kan gå tapt. Det globale næringslivet kan se tap opp til 3400 milliarder dollar, som tilsvarer mer enn tre norske oljefond. Det internasjonale pengefondet (IMF) varsler økonomiske nedgangstider på samme nivå med, eller verre enn finanskrisen. En global dugnad og bærekraftsmålene kan vise vei ut av krisen sier FN. En samkjørt, omfattende og multilateral innsats som utgjør 10 prosent av verdens BNP må til for å få verden gjennom krisen. Les rapporten her

–Det virker nå klart at vi er på vei inn i dype økonomiske nedgangstider, som kan bli mye verre enn tidligere. Da blir en omfattende global dugnad koordinert av FN avgjørende. Næringslivet må bidra med innovasjon, teknologi og samtidig ha fokus på inkludering, likestilling og organisert arbeidsliv, sier Kim Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge. 

FN sier at krisen krever en global dugnad for at alle land, inkludert fattige og krigsherjede skal komme seg gjennom krisen. De mest sårbare vil bli hardest rammet, dette inkluderer kvinner, barn, eldre og arbeidstakere utenfor det regulære arbeidsmarkedet. FN understreker at det viktigste i første omgang er å sikre den største, mest robuste og samarbeidsvillige helseresponsen verden noen gang har sett. Deretter at alle mulige grep tas for å dempe de enorme konsekvensene dette vil ha for millioner av menneskeliv, deres levebrød og økonomien. Til slutt må vi lære av krisen, slik at vi er bedre rustet til neste, da er bærekraftsmålene avgjørende. 

I tillegg til myndigheters avgjørende rolle vil en global næringslivsdugnad bli helt nødvendig. Mange selskaper bidrar allerede i responsen. Farmasøytiske selskaper jobber tett med myndigheter for å øke kapasiteten på testing, og produsenter endrer produksjonen for å produsere smittevernutstyr, respiratorer og andre nødvendige produkter. Teknologiske selskaper stiller med viktige digitale verktøy som bidrar til å holde samfunnshjulene i gang digitalt, og til å minske effekten av sosial isolasjon. Innovasjon i næringslivet kan bidra betydelig til den umiddelbare og kortsiktige responsen og til langvarig motstandsdyktighet. Spesielt stordata og kunstig intelligens trekkes frem som viktige punkter. 

FN-rapporten kommer med tre konkrete oppfordringer til næringslivet: 

  • Overhold retningslinjer for helse og sikkerhet, og bistå med økonomisk buffer til ansatte, inkludert ved å sikre ansattes sikkerhet og sosial distansering og sikre lønn til de som jobber hjemmefra. 
  • Bistå med finansiell og teknisk støtte til myndigheter ved å bidra til COVID-19 Solidarity Response Fund.
  • Gjør om på fasiliteter og forretningsplaner for å fokusere på å møte behovene til krisen. Noen har begynt, men vi trenger at mange flere følger etter.

– Det blir avgjørende at vi nå tenker kortsiktig og langsiktig på en gang. Ikke bare må vi umiddelbart trygge hverdagen for dem som er mest utsatt, vi må også være bedre forberedt neste gang en pandemi slår til. Bærekraftsmålene kan være veikartet ut av krisen, samtidig som de vil vi være bedre rustet til neste, slik rapporten tar til orde for, avslutter Gabrielli. 

Vi har omsatt oppfordringene FN har til næringslivet til egne koronavettregler for norske forhold, se dem her

Tall og fakta

Rapporten «Responding to the socio-economic impacts of COVID-19» er tilgjengelig her

  • Pandemiens effekt på bærekraftsmålene 

 

Selv om det ved første øyekast ser ut til at krisen er positivt for miljøet, vil ikke det være konsekvensen over lengre tid. Rapporten viser at pandemien har en svært negativ effekt på bærekraftsmålene. I tillegg er det sannsynlig at økonomisk og politisk kapital som skulle gått til arbeidet med bærekraftsmålene og Parisavtalen nå blir brukt til å respondere på pandemien. Samtidig viser den at hvis verden hadde kommet lengre på bærekraftsmålene, ville vi vært bedre rustet til å takle en global pandemi, blant annet ved at færre ville levd i fattigdom (og dermed ikke vært like utsatt), og det ville vært bedre tilgang på helsetjenester. Se direkte konsekvenser i vedlagt oversikt. 

 

  • Arbeidsledighet

 

ILOs estimat er at vi kan miste mellom 5 og 25 millioner arbeidsplasser. Små og mellomstore bedrifter og selvstendig næringsdrivende rammes hardest. Krisen truer dermed å bremse fremgangen som hittil er gjort for mer likestilling og mindre fattigdom. 

 

  • Elever og studenter

 

FN advarer mot store konsekvenser og utfordringer for det globale næringslivet. Virkningene er komplekse og påvirker oss alle. Skoler og universiteter er stengt på ubestemt tid i 166 land. Dette påvirker mer enn 1,52 milliarder elever og studenter. Disse representerer 87 prosent av verdens elever og studenter. 60 millioner er lærere permittert eller uten jobb. Verdens matvareprogram (WFP) anslår at mer enn 320 millioner barn i over 120 land går glipp av skolemat. Skolemat er i mange land helt avgjørende for barns grunnleggende ernæring. 

 

 

  • Situasjonen i utviklingsland

 

Situasjonen i utviklingsland er særlig bekymringsfull. Ytterligere spredning av viruset til disse landene vil ytterligere svekke et allerede skjørt makroøkonomisk bilde. Der gjelden overgikk inntektsveksten allerede før krisen. I tillegg er det vanskelig å innføre hygiene og sanitære forhold, samt sosiale distanse tiltak i flere av disse landene. Mange bor tett oppå hverandre og har ikke mulighet til å distansere seg fra yngre eller eldre i familien. Dermed øker smittefaren betraktelig. Det hjelper altså ikke om halvparten av befolkningen sosialt distanserer seg, hvis den andre halvparten ikke gjør det. 

 

 

  • Migranter

 

Migranter utgjør nærmere 30 prosent av arbeidstakerne i noen av de mest berørte sektorene i OECD-land. De spesielt vil kunne oppleve stor arbeidstap og innvirkninger på privatøkonomien. Blant annet land som El Salvador, Haiti, Honduras, Nepal etc. I slike land ventes endringene å være betydelig større grunnet deres uformelle sektor. Der ofte sosiale sikkerhetssystemer er begrenset eller ikke-eksisterende. Slike land vil lide ekstra i slike tider. 

 

Forberedelser til neste pandemi

WHO estimerer at det vil koste 100 milliarder dollar over de neste fem årene for å forhindre og forberede til den neste pandemien i 67 lav- og middelinntektsland, og for å bygge et samkjørt, globalt krise- og beredskapssytem for data, arbeidsstyrke og utstyr.