I bærekraftsmålene ligger det businessmuligheter. De er tallfestet til over 100 billioner kroner årlig: 100 000 mrd kroner. Det er rundt 65 norske statsbudsjett. NHO-president og Yara-sjef Svein Tore Holsether trekker frem nettopp dette tallet fra Business and Sustainable Development Commission, og mener Norge står i en særposisjon for å utløse dette potensialet:
– Den norske modellen er spesielt godt egnet til å levere på bærekraftsmålene. Skal man få til noe på tvers av verdikjeder er man avhengig av tillit. Det har vi i Norge. Har man noe å si hever man stemmen og sier ifra, og det er utrolig viktig når folk jobber med innovative prosjekter, sier Holsether, og understreker:
– Hvis man ikke tar denne muligheten vil det være tidenes lost opportunity.
Tempo i den bærekraftige omstillingen var hovedfokus da UN Global Compact Norge samlet topplederne for noen av Norges største selskaper, NHO, og Rederiforbundet, til middag med næringsminister Jan Christian Vestre.
Verdikjeder var et annet nøkkelord. Den grønne omstillingen er en transformasjon, en helomvending fra dagens energisystemer, forbruksmønstre og levesett. Det krever ny fossilfri infrastruktur, som batterier, ladestasjoner på fergekaier eller kraftkabler fra havvindmøller. Men det krever også at noen leverer batterier og ladestasjoner på fergekaier; at staten får hjelp til å skape denne infrastrukturen.
Der kommer myndighetene inn, var omkvedet under middagen. Lavere beskatning på reparasjoner eller langsiktig finansiering av infrastruktur til lading kan være signalene som bedrifter trenger for å spisse all sin innovasjonskraft mot bærekraftsmålene.
Næringsminister Jan Christian Vestre understreker at det er mye større muligheter enn utfordringer i å nå bærekraftsmålene.
– Vi er opptatt av at staten skal være en bidragsyter til grønn omstilling og vekst. Bærekraft og butikk må gå hånd i hånd. Det er oppskriften på å få folk med på dette skiftet. Dette er en fremtid som er bedre for alle: Renere luft, renere natur og flere jobber, sier Vestre, og gir en utfordring til næringslivet:
– For å klare dette er vi nødt til å samarbeide. Dette er en åpen invitasjon fra oss [i regjeringen]. Hva skal til? Der er vi villig til å strekke oss betydelig mer enn før, sier Vestre.
Statsråden mener også at den norske arbeidslivsmodellen kan bli et fortrinn.
– Vi må tørre å gå på trynet og feile, men ingen i verden har bedre forutsetninger. Vi er vant til å tenke utenfor boksen, vi har lært å opponere: Det er slik at hvis du motsier sjefen, er det større sjanse for en forfremmelse enn å få sparken. Dette skal vi bare bruke som fortrinn for norsk næringsliv, men det kommer ikke av seg selv, sa Vestre.
Klar tale: – Sett vitenskapsbaserte klimamål!
Store konserner kan sette kurs, men de kan ikke endre verden alene. Der blir verdikjeden viktig: Leverandører som viser frem klimaregnskap; legger solide, langsiktige omstillingsplaner på bordet; og får langsiktige, forutsigbare rammer av myndighetene kan legge bak seg fortidens fossile forretningsmodeller med en gang, og akselerere innsatsen for å skape en bedre verden.
Telenor er en stor innkjøper, og har en målsetning om at deres leverandører skal sette klimamål som er vitenskapsbaserte – altså i tråd med Parisavtalen. Slike mål kan godkjennes av Science Based Targets initiative (SBTi).
– Vi i næringslivet må samle oss om vitenskapsbaserte klimamål. Som innkjøper har vi makt. Nær 7 av 10 kroner vi anskaffer for skal brukes hos selskaper som har satt vitenskapsbaserte klimamål, sier Telenor Norge-sjef Petter-Børre Furberg.
Telenor Group har forpliktet seg til vitenskapsbaserte klimamål i 2025.
– Det er viktig også for å påvirke resten av næringslivet. Jeg er veldig bekymret for at alle stiller sine egne krav til oss som leverandør; det blir et enormt byråkrati om vi alle må fylle ut forskjellige skjemaer. Vi må samles om noen standarder, slik som SBTi, sier Furberg.
Mens stadig flere konserner forventer mer av verdikjeden, kan også statens krav til næringslivet bli tøffere. Strengere miljøkrav trenger ikke være en belastning, mener Hurtigruten Norge-sjef Hedda Felin.
– Dette vil jeg si til næringsministeren: Still mer krav til oss. Vi i Hurtigruten har mye høyere miljøkrav andre steder enn i Norge, som i Alaska og Galapagos.
– Vi tror jo gjerne at Norge er best i verden, [men vi tåler tøffere krav]. La oss være i dialog med hvilke virkemidler som vil fungere, sier Felin.
Blir Norge fraløpt på fornybart?
Finansaktører som DNB og KLP er allerede i gang med å flytte store summer til grønne og bærekraftige selskaper. Det gjør de hovedsakelig på tre måter: investerer i de beste, utelukker de aller verste, og påvirker gjennom aktivt eierskap.
Frem mot 2030 skal DNB bidra med 1500 milliarder kroner til bærekraftig omstilling, gjennom finansiering og kapitalinnhenting. Det tilsvarer et norsk statsbudsjett.
– Vi har bundet oss til masten, og har satt oss som mål å bli en bank med netto nullutslipp innen 2050 – både i utlåns- og investeringsporteføljene og egen drift. Samtidig har vi satt oss konkrete delmål mot 2030, sier konsernsjef Kjerstin Braathen.
DNB mener det brukes store ressurser på omstilling i norsk næringsliv. Banken ønsker å påvirke positivt, gjennom finansiering, kompetansedeling og tydelige krav og forventninger, og har tro på å lykkes med omstillingen i samarbeid med kundene, ikke ved å kaste selskap ut av porteføljen.
Braathen understreker at tempoet likevel bør bli høyere.
– Vi må fortsatt få opp farten og jakte på flaskehalsene. Hvordan kan vi få investeringene til å skje nå? Et godt samarbeid mellom offentlig og privat side må til for å sikre nødvendig fremgang i det grønne skiftet, men næringslivet må være motoren.
KLP-sjef Sverre Thornes mener vi må ha samme uro for klima som vi har hatt i pandemien. Selv har KLP satt et mål om at selskapene i porteføljen skal ha netto null utslipp i 2050. Det skal de få til gjennom tydelige satsninger, som samarbeidet de har med fondsselskapet Copenhagen Infrastructure Partners (CIP). Sammen skal de sikre investeringer i fornybar infrastruktur. Men blir Norge fraløpt på fornybart?
– Da CIP nylig tildelte kontraktene på Danmarks nye energiøy, åpnet jeg meldingen med forventning om at noen av dem hadde gått til Norge. Jeg tenkte at «dette er det vi kan: alt som er på havet» – men det var ingen kontrakter til Norge. De gikk til Spania, Nederland, Danmark og Belgia, sier Thornes.
Han mener offentlig-private samarbeid vil styrke vår konkurransekraft.
– Vi investerer basert på forventet avkastning og opplevd risiko, og myndighetene kan påvirke begge deler. Derfor må staten gå i dialog med aktørene i de ulike verdikjedene man vil satse på, inkludert oss på investeringssiden, og tilpasse sine virkemidler slik at de utløser de ønskede satsingene.
Begynnelsen på transformasjonen
Kim Gabrielli, adm. dir. i UN Global Compact Norge, understreker at de like opptatt av tempoet og reell omstilling som selskapene.
Oppfølgingen av middagen og innspillene til næringsministeren blir derfor en avgjørende oppgave å følge opp for organisasjonen. Utover året vil UN Global Compact Norge samle flere toppledere til mindre samlinger. Som til middagen med næringsministeren, så vil ulike deltakere gjennom året bli invitert til middager og arrangementer, som vil skreddersys for å sikre god relevans og ulike innspill fra gang til gang. UN Global Compact Norge kommer tilbake til sine medlemmer med en helhetlig oversikt over CEO-arrangementer i 2022 i løpet av kort tid.
– I UN Global Compact er vi opptatt av at enkeltstående innspill ikke er nok alene. Det blir avgjørende for oss å følge opp alle innspill og konkrete forslag over tid. Derfor vil vi følge opp middagen med en arbeidsgruppe som skal se på om det er formålstjenlig med en nasjonal anbefaling for omstillingsplaner på selskapsnivå. Vi vil også sikre at selskapenes innspill blir mottatt skriftlig av næringsministeren og Det nasjonale forumet for bærekraftsmålene, som opprettes av Stortinget og regjeringen i disse dager.
