Hydrogendobling
Norge har lenge ligget langt bak andre europeiske land i satsingen på fornybar energi, deriblant hydrogen. En dobling fra 100 millioner til 200 millioner, vil gi næringslivet bedre forutsetninger for teknologiutvikling og verdiskapning innen fornybar energi. Men 200 millioner er fortsatt langt under flere av våre naboland innen fornybar energi, som Sverige, Danmark og Tyskland.
Midler til Innovasjon Norge
En bevilgning på 350 millioner til Innovasjon Norge, skal tilby bedrifter risikokapital, den skal sørge for at flere bedrifter får innovasjonslån og lånegarantier. Disse pengene skal komme til nytte gjennom nyetablering, nyskaping, omstilling og utvikling. Næringsminister Iselin Nybø peker selv på at innovasjonslån og lånegarantier har lang historikk og god dokumentert effekt.
Investeringsfond i Nord-Norge
Det er lovende at det gjennom revidert nasjonalbudsjett, foreslås et nytt investeringsfond i Nord-Norge, med en minimumsstørrelse på 400 millioner der staten går inn med 50 prosent. Dersom private aktører utløser kapital på samme nivå, vil regjeringen vurdere å bidra med ytterligere 200 millioner.
I arbeidet med Nordområdemeldingen var mangel på kapital et sentralt element. Det ble foreslått både å etablere et investeringsfond med statlig og privat kapital som forvaltes fra Nord-Norge, og et grunderfond forvaltet av Norinnova. Ambisjonene for disse virket imidlertid beskjeden, som kom til syne med bare 4 millioner til grunderfondet. UN Global Compact Norge pekte på dette under høringen i Stortinget. Vi håper at bærekraft blir blant fondets kriterier.
Grønn Plattform
Ytterligere bevilgninger på 100 millioner kroner til Grønn Plattform skal bidra til at forsknings- og innovasjonsprosjekter skal kunne søke om mer støtte. Gjennom en søknadsbasert ordning kan næringslivet og forskningsmiljøer få midler til grønne prosjekter. Ordningen er drevet av Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Siva og Enova.
Vi er glade for at også bærekraft og innovasjon blir satt på dagsorden ved revidert nasjonalbudsjett. Økte bevilgninger til disse områdene er godt nytt for fremtidens næringsliv, men det vil fortsatt være behov for enda større satsninger, om vi skal nå bærekraftsmålene innen fristen i 2030.
