FNs generalsekretær: Skattebetalernes penger bør ikke brukes til å redde forurensende, utdaterte og karbonintensive industrier

Publisert 28.04.2020 av UNGC Norge

Under Petersberg Klimadialog 28. april kom FNs generalsekretær, António Guterres med et tydelig budskap om at tiden nå er inne for å satse på det grønne og bærekraftige skiftet, og ikke subsidiere karbonintensiv industri. Budskapet fra FN er ikke til å misforstå: skattebetalernes penger bør gå til å bygge fremtidens næringsliv, og skape nye, grønne og bærekraftige arbeidsplasser og vekst. 

–FNs generalsekretær sine oppfordringer bør nå også gjøre seg gjeldene i Norge. Vi har en historisk mulighet til å omstille industrien. Vi ber norske politikere være modige, og tenke bærekraftig og grønt om alle viktige avgjørelser som nå tas for fremtidens næringsliv. Favorisering av karbonintensiv industri bør ikke være hovedfokuset når vi skal komme oss på beina etter pandemien, sier Kim Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge.  

Nå har vi et lite historisk vindu, hvor vi må ta de riktige valgene for å ta gjenoppbygge økonomien, verden og næringslivet til det bedre. Det er avgjørende at vi havner på riktig side av historien.  

–Når vi planlegger for hvordan vi skal reise oss fra pandemien, har vi en gylden mulighet til å styre verden i en mer bærekraftig og inkluderende retning – en retning som håndterer klimaendringer, beskytter miljøet, reverserer tap av biomangfold og sikrer langvarig helse og sikkerhet for menneskeheten, sa Guterres.  

 FNs generalsekretær foreslår seks klimarelaterte tiltak for gjenoppbyggingen etter pandemien:  

  1. Når det nå brukes milliarder av dollar i gjenopreisning, må det skapes nye jobber og selskaper gjennom en ren og grønn overgang. Investeringer må akselerere dekarbonisering i alle aspekter av økonomien.  
  2. Der skattebetalernes penger blir brukt for å redde selskaper, må de brukes for å skape grønne arbeidsplasser i en bærekraftig og grønn vekst. Pengene må ikke brukes for å redde utdaterte, forurensende, karbonintensive industrier.
  3. Finansøkonomisk kraft må endre retninger på økonomier fra grå til grønn, og gjøre samfunn og mennesker mer motstandsdyktige gjennom en overgang som er rettferdig for alle og ikke ekskluderer noen. 
  4. Når vi ser fremover, må offentlige midler investere i fremtiden, ved å gå til bærekraftige sektorer og prosjekter som bidrar positivt for miljø og klima. Subsidiering av fossilt brensel må avsluttes og karbonutslipp må ha en pris slik at de som forurenser må betale for det de slipper ut. 
  5. Det globale finanssystemet må være villig til å ta risiko og se muligheter på klima når de lager retningslinjer og infrastruktur. Investorer kan ikke fortsette å ignorere prisen planeten vår betaler for en vekst som ikke er bærekraftig 
  6. For å løse begge kriser, både klimakrisen og koronakrisen må vi samarbeide globalt. Akkurat som koronavirus, respekterer ikke klimagassutslipp grenser. 
     

– «Mange byer og selskaper tar grep, men politisk vilje mangler» sier Guterres, dette gjelder også for Norge, mener jeg. Vi mangler de politiske føringene for et bærekraftig Norge og for framtidas næringsliv vedtatt i Stortinget, tydelig industriplaner og sektoravtaler innen bla. sirkulærøkonomi, mat og havvind samt et politisk initiativ for bærekraftig finans, avslutter Gabrielli.