Eierskapsmeldingen: Nå stiller næringsministeren tydelig krav 

–Det vi gjør her har global betydning. Vi sier nå at alle selskaper vi har eierandeler i, forventes å sette klimamål. De klimamålene skal være i tråd med Parisavtalen. Det betyr at de skal gi et troverdig svar på hvordan vi skal komme til netto null klimagassutslipp i 2050. De skal inkludere direkte og indirekte utslipp (scope 1, 2 og 3). De skal være vitenskapsbaserte, Science Based Targets Initiative har vært et veldig viktig innspill fra miljøbevegelsen. Det sier vi, at der hvor det finnes vitenskapsbaserte klimamål er det de som skal legges til grunn når selskaper rapporterer inn sine mål og tiltak. Det skal være dokumenterbart og verifiserbart, sa Jan Christian Vestre på pressekonferansen. 

UN Global Compact Norge ser på dette som en merkedag og har lenge snakket om betydningen av, jobbet for at dette skal bli et krav og kurset norske bedrifter i å sette vitenskapsbaserte klimamål.

– At selskapene med statlig eierskap skal sette vitenskapsbaserte klimamål er fantastiske nyheter. Det er en omfattende prosess selskapene nå skal gjennom for å sette disse, men det er helt nødvendig skal vi nå klima- og bærekraftsmålene, sier Kim Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge.

Telenor Group og Posten har allerede gått foran som et godt eksempel og har satt, og fått uavhengig evaluert sine vitenskapsbaserte klimamål. Kongsberg og Yara har forpliktet seg til og må melde inn disse innen 24 måneder fra forpliktelsen.

– Det er langt fra godt nok at så få statlige selskaper har satt vitenskapsbaserte klimamål, derfor er det svært gledelig at næringsministeren nå stiller dette som krav, sier Gabrielli.

Ti ganger så store utslipp

De statseide selskapene som rapporterer på utslipp, slipper ut 500 millioner tonn klimagasser (CO2-ekvivalenter) gjennom sine verdikjeder (Scope 1, 2 og 3). Det er ti ganger mer enn den norske økonomien. At disse selskapene nå skal legge planer og sette mål som er i tråd med Parisavtalen er et sjumilssteg i riktig retning.

– Dette vil få svært positive konsekvenser også for utslippene til selskapenes underleverandører. Det er en god dag for klimaet, sier Gabrielli.

Kongsberg har satt allerede seg som mål at to tredjedeler av leverandørene sine skal sette egne vitenskapsbaserte klimamål i løpet av den neste 5-årsperioden. Telenor setter mål om at 68 prosent av innkjøpene innen 2025 skal skje fra leverandører som har satt vitenskapsbaserte klimamål.

Kravene som nå settes til statseide selskaper sender et tydelig signal til resten av næringslivet. Selv om en større andel private selskaper har satt slike mål til nå, vil dette trolig bidra til at enda flere gjør det i årene fremover. Det er en viktig del av å ta de store grepene som er nødvendige for å nå klimamålene.

Hvordan sette Science Based Targets?  

1. Selskapet melder inn sin forpliktelse til å sette vitenskapsbaserte klimamål, og får status som «forpliktet».
2. Selskapene to år på å samle data knyttet til direkte og indirekte utslipp som selskapet har, i tillegg til å lage en plan for å kutte disse.
3. Selskapene sender inn de endelige målene og planene for en evaluering.
4. Science Based Targets Initiative måler hvorvidt målene er i tråd med hva den oppdaterte forskningen viser at må til for å nå Paris-avtalen, og godkjenner eventuelt disse.
5. Nå er det bare å brette opp ermene og skride til verks, for selskapet må årlig, og åpent for alle, rapportere på fremgangen. Ekspertene er tilgjengelig underveis og det kommer stadig nye og oppdaterte sektorspesifikke retningslinjer.

En detaljert fremgangsmåte er tilgjengelig her.