Julie Strand Klausen er student ved den tverrfaglige masteren i bærekraft på Universitetet i Bergen, som ble startet i 2021. Her kan studentene velge mellom å skrive en forskningsbasert masteroppgave eller å basere oppgaven på et praksisopphold i en bedrift eller organisasjon. For Klausen var valget lett.
– Jeg synes alle burde ha praksis. Man får en fot innenfor arbeidslivet og lærer utrolig mye på kort tid, også om seg selv og hvilke egenskaper man bør utvikle for å være en god lagspiller. Jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd, sier hun.
KLP er Norges største pensjonsselskap. Klausen har tidligere studert politikk og geografi, og sier hun kunne lite om finans.
– KLP var nok litt risky sånn sett, men det er kanskje ved å ta et litt risky valg at man lærer mest?
Studenten ønsket seg praktiske utfordringer, og mener det burde være rom for både teoretisk og praktisk kunnskap i et studie. I høst har hun jobbet mye med bærekraftsrapportering og de nye standardene fra CSRD, et direktiv som skal sikre at bedrifter i EU-markedet rapporterer på virkningen av deres sosiale og miljømessige aktiviteter.
Bærekraft i virkeligheten
Klausen mener man har godt av å bli eksponert for litt av hvert, og at man som praktikant kan utvikle ferdigheter som man ikke har samme mulighet til på et studie – for eksempel hvordan man leder et møte.
Kjetil Rommetveit ved Senter for vitenskapsteori på Universitetet i Bergen er ansvarlig for masterprogrammet. Han forteller at masteren har en praksis-variant av særlig to grunner:
– Vi har en sterk teoretisk og forskningsmessig interesse for bærekraft, men vi forstår at det ikke gjelder alle. Vi ønsket å tiltrekke oss handlingsorienterte studenter, og like viktig var det å orientere studiet mot problemer i den virkelige verden. Da er praksis og arbeidsliv en vei å gå.
Masteroppgaven til Julie Strand Klausen handler om referansebaner for selskaper i en utslippstung sektor. Referansebaner viser hvordan utslippene kan bli fremover om bedriften fortsetter som før, om den følger en linje for hva som er realistisk å oppnå for sektoren, eller om den tar de nødvendige grepene for å nå netto nullutslipp innen 2050.
– Jeg skal se på hvordan dette arbeidet vil se ut for det enkelte selskap, og har fått gode innspill fra folk på avdelingen, sier Klausen.
– Får virkelig en kollega
Heidi Finskas er direktør for samfunnsansvar i KLP, og kan fortelle at de har god erfaring med praktikanter.
– Noen tenker kanskje at studenter kommer inn uten erfaring og ikke blir lenge nok til at de kan gjøre noe for bedriften, men vår erfaring er at praktikanter er verdifull arbeidskraft som kommer inn med nye ideer og friske øyne. Julie har gjort mange viktige oppgaver for oss i høst.
Finskas mener at bedrifter som tar inn praktikanter bør sørge for å ha kapasitet til å følge opp og introdusere dem skikkelig inn i bedriften.
– Men når det er gjort, får man virkelig en kollega.
Praksisordningen gir også fordeler for masterprogrammet i bærekraft.
– Vi lærer mer om bærekraftsrelaterte tema og prosesser i arbeids- og organisasjonslivet, sier Kjetil Rommetveit.
I omstillingen, og i møte med nye krav og reguleringer, har næringslivet behov for mer kompetanse om bærekraft. Regjeringen har pekt på at tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet og tverrfaglige perspektiver er viktig for å møte utfordringene, og anbefaler praksis for å styrke arbeidsrelevansen i høyere utdanning.
