– Uten næringslivet når vi ikke Parismålene og Agenda 2030, men ingen kan gjøre det alene – vi trenger et samlet næringsliv og felles bedriftsinitiativer for å drive endring innen alle nødvendige områder, sier Kim Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge.
Næringslivet må bygge videre på de viktige fremskrittene som har skjedd siden daværende generalsekretær, Kofi Annan for 20 år siden under World Economic Forum foreslo at næringslivet og FN skulle forene sine gode krefter i en egen organisasjon, UN Global Compact. Tida renner ut, tempoet må opp: Med dagens tempo blir verdens karbonbudsjett brukt opp allerede innen 2028, og verden vil ikke være i nærheten av å nå Parisavtalens 1,5-gradersmål. I dag har FN-organisasjonen 11.500 bedriftsmedlemmer og er verdens største organisasjon for bærekraftig næringsliv.
– Bærekraftsmålene er ikke bare idealer, de er konkrete mål for å skape et rettferdig samfunn med like muligheter for alle på en levelig planet. Rapporten som vi har laget i samarbeid med UN Global Compact viser at for å nå målene i 2030 må alle bedrifter vurdere hvor de bidrar positivt, hvor de kommer til kort, hvordan de i samarbeid med sektoren sin kan bidra mer, og sette industri-spesifikke mål, sier Remi Eriksen, CEO i DNV GL.
Rapporten samstiller endringsområdene som blir avgjørende for å skape en bærekraftig verden i 2030. I rapporten undersøker DNV GL om bedriftene i syv ulike sektorer har en plan for hvordan de skal oppnå bærekraftsmålene, og hvilke hindre og muliggjørende faktorer de møter.
Uniting Business rapporten har tatt utgangspunkt i 7 sektorer
1. Energi, naturressurser og råmaterialer
2. Industriell produksjon
3. Mat, drikke og konsumvarer
4. Helse og biovitenskap
5. Mobilitet og transport
6. Telekommunikasjon og teknologi
7. Finanstjenester
Noen funn fra rapporten: Energi, naturressurser og råmaterialer
40 prosent av energisektoren rapporterer at det er gjort en konsekvensanalyse av deres sektors innvirkning på bærekraftsmålene. Kun seks prosent av selskapene i denne sektoren har satt seg vitenskapsbaserte klimamål. I Norge er det kun en håndfull selskaper som har satt vitenskapsbaserte klimamål i tråd med initiativet Science Based Targets. Det er flere muliggjørende faktorer på feltet som kan tette gapet der vi henger etter som satsning på ny teknolog og fornybar energi.
– Det er et stort gap som må tettes fra hvor vi er og hvor vi burde være. Fremtidens næringsliv er å skape nye bærekraftige businessmuligheter innenfor de syv sektorene. Samtidig er det avgjørende at stadig flere norske selskaper setter vitenskapsbaserte klimamål, legger Gabrielli til.
Etter pandemien vil finansmarkedene sannsynligvis være forsiktig med fossilinvesteringer, da det er risiko knyttet til langsiktig avkastning. Det mørknende internasjonale samarbeidsklimaet kan true løftet om 100 mrd USD årlig i klimafinans til regioner i utvikling, samtidig som fossilsubsidier fortsatt utklasser fornybarinvesteringer med fire til én.
Selv for de høyest prioriterte bærekraftsmålene, sier bare halvparten av bedriftene i undersøkelsen at det er enighet om tilnærmingen for å nå dem. Bedrifter og industrier trenger at ambisjoner, mål, og retningslinjer for bærekraftsmålene er business-relevante og sektorspesifikke, for å bidra til å nå bærekraftsmålene innen 2030.
Rapporten kan leses og lastes ned her.
