Regjeringen legger for første gang frem et klimabudsjett: en grønn bok som tillegg til statsbudsjettet (gjerne omtalt som gul bok). Dette er et startskudd – til neste års statsbudsjett skal den gi en oversikt over utslippseffekten av budsjettgrepene i hvert departement. Der ble det også klart at regjeringen først vil melde inn nye klimamål i 2025, og med det ikke lenger står bak enigheten fra COP26 om at landene må forsterke sine klimamål i år.

– Regjeringen fortjener skryt for å legge frem et klimabudsjett og at utslipp nå også behandles i budsjettkonferansene. Dette er et tiltak vi håper flere land vil ta etter, sier Kim Gabrielli, adm. dir. i UN Global Compact Norge.

Klimabudsjettet blir et nyttig rammeverk for politikerne å forholde seg til, men må selvfølgelig følges opp med konkrete vedtak.

– Vi ser frem til en mer detaljert utgave med utslipp fordelt på hvert departement. Det bør bli like beinharde prioriteringer i klimabudsjettet som i statsbudsjettet. Når hver statsråd er ansvarlig for utslipp i sitt departement, må den grønne boken forplikte.

Det er ekstraordinære tider nå, noe statsbudsjettet reflekterer. Skal vi få til en grønn omstilling fort nok og samtidig navigere gjennom krisetider, krig, strømpriser og inflasjon så må det gjøres harde prioriteringer.

Samtidig tjener staten store penger på høye energipriser. For andre år på rad gjør ikke verden fremgang mot å nå FNs bærekraftsmål, ifølge årets Sustainable Development Report. Norge er på 18 plass over å ha negativ effekt på andre land sine muligheter til å nå bærekraftsmålene.

– Bistandsbudsjettet må reflektere den negative påvirkningen Norge har i andre land. Det er et ansvar vi må ta, sier Kim Gabrielli.

Ikke nok til matsikkerhet og klimatilpasning

Antall mennesker som legger seg sulten har skutt i været under pandemien. Det globale matsystemet må endres, men det går ikke uten drahjelp fra næringslivet.

Helt avgjørende for best mulig effekt er hvordan pengene brukes, og at det involverer og utvikler lokalt næringsliv i utviklingsland. 

– Vi må jobbe aktivt med bedrifter innen menneskerettigheter, antikorrupsjon, klima og et godt arbeidsliv. I det nye bistandsbudsjettet så er det 40 millioner kroner mindre til bærekraftig næringsutvikling. Det er skuffende, sier Gabrielli.

I det nye statsbudsjettet er bevilgningene til matsikkerhet og klimatilpasning økt med henholdsvis 200 og 150 millioner kroner.

– Det er positivt at Regjeringen vil øke bevilgningen til klimatilpasning og matsikkerhet, men i den situasjonen vi står i nå så er ikke det nok. Klimaforandringer og matsikkerhet er globale problem, og to av de desidert største utfordringene verden står overfor nå. Det tjener ikke Norge at andre land havner bakpå.

– Regjeringspartiene burde derfor ha overholdt lovnadene i regjeringsplattformen om en prosent av BNI til bistand i budsjettet. Nå setter vi vår lit til at Stortinget tar ansvar i forhandlingene, sier Gabrielli.