UN Global Compact Norway

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv.

 

 

Bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering er avgjørende for selskaper som ønsker å være transparente om sin påvirkning på miljø, samfunn og økonomi. Det gir interessenter, inkludert investorer, kunder og ansatte, innsikt i selskapets bærekraftspraksis og forpliktelser. Ved å rapportere om bærekraft, kan selskaper identifisere risikoer og muligheter, forbedre sitt omdømme og oppnå konkurransefortrinn i markedet. I tillegg kommer det stadig flere krav og forventninger til selskaper om å dokumentere sin innsats for en bærekraftig utvikling.

 

Innhold:

Obligatoriske krav, frivillig rapportering og standarder

Til toppen

Obligatoriske rapporteringskrav

Obligatoriske rapporteringskrav er lovpålagte forpliktelser som selskaper må følge for å sikre åpenhet og ansvarlighet i deres miljømessige og sosiale praksis. I Norge er Åpenhetsloven et sentralt eksempel. Denne loven krever at større virksomheter skal utføre aktsomhetsvurderinger for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. På EU-nivå må selskaper rapportere i henhold til Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS). Disse standardene gir detaljerte krav til hvordan selskaper skal rapportere om bærekraftige aktiviteter, inkludert miljømessige, sosiale og styringsrelaterte faktorer (ESG).

Frivillig rapportering

Frivillig rapportering er ikke lovpålagt, men gjennomføres av selskaper som ønsker å demonstrere sitt engasjement for bærekraft og samfunnsansvar utover de juridiske kravene. Selskaper kan velge å publisere bærekraftsrapporter eller miljørapporter for å forbedre sitt omdømme, tiltrekke seg investorer, eller svare på krav fra kunder og andre interessenter. Et fremtredende eksempel på frivillig rapportering er deltakelse i UN Global Compact, hvor selskaper rapporterer om fremgang i å følge ti universelle prinsipper innen menneskerettigheter, arbeidsstandarder, miljø og antikorrupsjon. Andre eksempler inkluderer rapportering i henhold til Global Reporting Initiative (GRI)-standardene og den foreslåtte frivillige SMB-standarden under CSRD/ESRS som gir små og mellomstore bedrifter en strukturert tilnærming til bærekraftsrapportering.

Rapporteringsstandarder

Rapporteringsstandarder er rammeverk og retningslinjer som hjelper selskaper med å strukturere og standardisere sine rapporteringsprosesser. Disse standardene kan være både obligatoriske og frivillige, avhengig av konteksten de brukes i. For eksempel krever CSRD at selskaper rapporterer i henhold til ESRS, som gir detaljerte kriterier for rapportering om bærekraftige aktiviteter. På den annen side kan selskaper frivillig velge å følge standarder som Global Reporting Initiative (GRI) for en omfattende tilnærming, eller bruke Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) for klimarelaterte økonomiske risikoer, og Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) for rapportering om naturrelaterte risikoer. Disse rammeverkene sikrer at rapporteringen er omfattende og sammenlignbar på tvers av sektorer og regioner.

Ved å forstå forskjellen mellom obligatoriske krav, frivillig rapportering og rapporteringsstandarder, kan selskaper bedre navigere i landskapet av bærekraftsrapportering og sikre at de oppfyller både regulatoriske og interessenters forventninger.

Relevante ressurser for rapportering

Til toppen

Om: Bærekraftsrapportering for SMB

En UN Global Compact Norge møteplass for læring og erfaringsutveksling. En unik mulighet til å dele, lære og nettverke med andre bedrifter lokalt og nasjonalt på samme tid. I Om: Bærekraftsrapportering for SMB, guider vi deg gjennom de mest relevante og kritiske spørsmålene som driver rapporteringsarbeidet fremover. 

Mer informasjon og påmelding her.

Vesentlig.no

Vesentlig.no er et verktøy for å gjennomføre vesentlighetsanalyser, som identifisere hvor bedriften har størst påvirkning på en bærekraftig utvikling. Prinsippet om dobbel vesentlighet er inkludert. Brukerne må vurdere virksomhetens påvirkning på klima og miljø (inkl. natur) og styring, arbeidsmiljø og samfunn, i tillegg til å vurdere hvilke eksterne faktorer som kan påvirke virksomheten finansielt på lengre sikt. Verktøyet er utviklet som et strategiverktøy der virksomhetene kan kartlegge, få oversikt, vurdere og velge prioriteringsområder for bærekraftsarbeidet. Dermed er det ikke et rapporteringsverktøy som viser hvilke bærekraftsområder bedriften skal rapportere på fordi de anses som vesentlige.

Vesentlig.no ble utviklet før rapporteringsstandarden ESRS var ferdigstilt og er utviklet spesielt for små og mellomstore bedrifter.

Se vesentlig.no her.

Veileder til omstillingsplaner

Et av kravene i ESRS er at virksomheter skal utarbeide omstillingsplaner for hvordan virksomheten planlegger å omstille seg for å redusere klimagassutslipp og begrense sin negative påvirkning på klima og naturen. UN Global Compacts veileder til omstillingsplaner hjelper et selskap i å tenke over og implementere tiltak for strategi, organisasjon og hvordan verdier skal skapes når virksomheten skal bli mer bærekraftig.

Stegene i veilederen overlapper med, og vil hjelpe virksomheter rapportere på, opplysningskravene i ESRS. Mer at veilederen er et verktøy for implementering, og bruk av veilederen garanterer således ikke etterlevelse med relevante reguleringer for rapportering.

Se veilederen her.

BDOs bærekraftskompass

BDOs bærekraftskompass gir en oversikt over lovverk for bærekraft, inneholder verktøyet informasjon om relevante miljølover og rapporteringsstandarder for bærekraft som kan være aktuelle for din virksomhet.

Se bærekraftskompasset her.

Webinarer om rapportering

Se tidligere webinarer om rapportering her.

UN Global Compacts Fremgangsmelding (CoP)

Til toppen

Medlemmer må årlig demonstrere sin fremgang på de Ti Prinsippene til United Nations Global Compact, ti universelle prinsipper for ansvarlig næringsliv, og bærekraftsmålene gjennom Fremgangsmeldingen (CoP).

Ressurser:

UN Global Compacts Fremgangsmelding (CoP)

Norske rapporteringskrav

Til toppen

Norge har etablert strenge krav til rapportering om samfunnsansvar og bærekraft for å fremme åpenhet og ansvarlighet blant selskaper. Lovgivningen, som inkluderer Åpenhetsloven og andre relevante reguleringer, pålegger større foretak å utføre grundige aktsomhetsvurderinger og rapportere om deres innsats for å ivareta grunnleggende menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold, og miljøpåvirkning. Disse kravene sikrer at selskaper opererer i tråd med nasjonale og internasjonale standarder for bærekraft og etisk forretningspraksis.

 

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven, som trådte i kraft i Norge i 2022, har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven krever at større norske selskaper gjennomfører aktsomhetsvurderinger. Dette innebærer at selskapene må identifisere, forebygge, begrense og redegjøre for hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter og arbeidsforhold, både i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Virksomhetene må offentliggjøre en årlig redegjørelse om disse vurderingene og tiltakene de har iverksatt, samt besvare informasjonsforespørsler fra allmennheten innen rimelig tid.

Redegjørelsen skal oppdateres og offentliggjøres innen 30. juni hvert år og ellers ved vesentlige endringer.

Loven omfatter:

Selskaper som oppfyller to av tre kriterier:

  • Balansesum: Over 70 millioner kroner.
  • Salgsinntekt: Over 140 millioner kroner.
  • Ansatte: Mer enn 50 ansatte.

Det anslås at rundt 8,800 norske selskaper omfattes av Åpenhetsloven.

Ressurser:

Forbrukertilsynet – Åpenhetsloven

Åpenhetsloven

OECDs retningslinjer for for ansvarlig næringsvirksomhet

 

Regnskapsloven § 3-3c: Redegjørelse om Samfunnsansvar

Regnskapsloven § 3-3c i Norge pålegger større foretak å rapportere om sitt samfunnsansvar for å sikre åpenhet og ansvarlighet i deres operasjoner. Denne bestemmelsen krever at selskaper utarbeider en årlig redegjørelse som beskriver hvordan de arbeider med miljømessige forhold, sosiale forhold, arbeidsforhold, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon. Rapporteringen skal gi en helhetlig oversikt over tiltak som er iverksatt for å håndtere relevante utfordringer og forbedre selskapets samfunnsansvar.

Redegjørelse i årsberetning.

Loven omfatter:

Foretak som oppfyller to av tre kriterier:

  • Balansesum: Over 70 millioner kroner.
  • Salgsinntekt: Over 140 millioner kroner.
  • Ansatte: Mer enn 50 ansatte.

 

Ressurser:

Regnskapsloven § 3-3c

 

Aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)

Likestillings- og diskrimineringsloven § 26 og 26a i Norge pålegger arbeidsgivere å fremme likestilling og hindre diskriminering i arbeidslivet. Denne plikten, kjent som aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), krever at arbeidsgivere aktivt arbeider for likestilling og inkluderer konkrete tiltak for å forhindre diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og alder. Arbeidsgiver har en aktivitets- og redegjørelsesplikt. Arbeidsgivere må implementere systematiske og målrettede tiltak for likestilling og mot diskriminering, inkludert kartlegging, analyse, tiltak og evaluering. Arbeidsgivere må årlig offentlig redegjøre for tiltak og resultater knyttet til likestilling og ikke-diskriminering.

Loven omfatter:

  • Små virksomheter (<20 ansatte): Aktivitets- og dokumentasjonsplikt.
  • Mellomstore virksomheter (20–50 ansatte): Utvidet aktivitets- og dokumentasjonsplikt. Redegjørelsesplikt når en av arbeidslivets parter krever det.
  • Store virksomheter (50+ ansatte) og alle offentlige virksomheter: Utvidet aktivitets- og dokumentasjonsplikt samt redegjørelsesplikt i årsberetning eller annet offentlig dokument.

 

Ressurser:

Aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP) for arbeidsgivere

Likestillings- og diskrimineringsloven § 26 og 26a

Europeiske rapporteringskrav

Til toppen

EU har etablert omfattende reguleringer for å sikre at selskaper opererer på en bærekraftig og ansvarlig måte. Disse kravene, inkludert direktiver som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) og European Sustainability Reporting Standards (ESRS), stiller detaljerte krav til rapportering om miljømessige, sosiale og styringsrelaterte faktorer (ESG). Formålet er å øke transparens og ansvarlighet, fremme bærekraftig utvikling og støtte overgangen til en lavkarbonøkonomi i hele Europa. Disse reguleringene påvirker både selskaper innenfor EU og norske selskaper med betydelig virksomhet i EU-markedet.

Disse EU-direktivene, forordningene og standardene er viktige for norske selskaper av flere grunner. Gjennom EØS-avtalen blir mange av EUs regler og krav automatisk bindende for norske selskaper, noe som betyr at de må tilpasse seg nye rapporterings- og bærekraftsstandarder. Dette sikrer at norske selskaper holder seg konkurransedyktige og oppfyller internasjonale forventninger. I tillegg til lovpålegg, gir disse kravene norske selskaper muligheten til å forbedre sin bærekraftige praksis, øke transparensen og tiltrekke seg investorer som stadig oftere krever informasjon om ESG-faktorer. Dette bidrar også til å styrke omdømmet og skape langsiktig verdi både økonomisk og samfunnsmessig.

 

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) / Bærekraftsrapporteringsdirektivet

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), bærekraftsrapporteringsdirektivet på norsk, ble innført for å erstatte Non-Financial Reporting Directive (NFRD) og utvide omfanget av selskaper som må rapportere om bærekraft. Formålet med CSRD er å øke transparensen og ansvarligheten til selskaper ved å stille detaljerte krav til rapportering om miljømessige, sosiale og styringsrelaterte (ESG) faktorer. Dette inkluderer informasjon om hvordan selskaper påvirker klima, arbeidsforhold, menneskerettigheter og antikorrupsjon. En viktig komponent av CSRD er at bærekraftsrapportering nå blir likestilt med finansiell rapportering, og krever attestering for å sikre nøyaktighet og pålitelighet.

CSRD vil påvirke selskaper i ulike faser:

  • 2024 – rapportering i 2025 (ca. 50 norske foretak):
    • Børsnoterte foretak*, bank, forsikring, og kredittforetak som har:
      • 500 årsverk og
      • Omsetning > 580 mill kr eller
      • Balanse > 290 mill kr
  • 2025 – rapportering i 2026 (Ca. 1950 norske foretak):
    • Store foretak/konsern som oppfyller minst to av tre kriterier:
      • Omsetning > 580 mill kr
      • Balanse > 290 mill kr
      • Ant. årsverk > 250 årsverk
  • 2026 – rapportering i 2027 (ca. 70 norske foretak):
    • Børsnoterte SMB**, små og ikke-komplekse kredittinstitusjoner og visse forsikringsselskaper.
    • Størrelsekriterier for børsnotert SMBer er minst to av tre krav:
      • Omsetning 10-580 mill kr
      • Balanse 5–290 mill kr
      • Ant. årsverk 10–250
*Gjelder også foretak etablert utenfor EØS, men som er notert på et regulert marked i EØS.
**Børsnoterte SMB kan utsette rapportering frem til 2029 (for regnskapsåret 2028).

Ressurser:

Bærekraftsrapporteringsdirektivet (CSRD)

 

European Sustainability Reporting Standards (ESRS) / Bærekraftsrapporteringsstandardene

European Sustainability Reporting Standards (ESRS) er utviklet for å støtte implementeringen av Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) ved å gi spesifikke standarder for bærekraftsrapportering. Formålet med ESRS er å sikre detaljert, sammenlignbar og konsistent rapportering om miljømessige, sosiale og styringsrelaterte (ESG) faktorer. ESRS stiller krav til hvordan selskaper skal måle og rapportere på disse faktorene for å fremme transparens og ansvarlighet, og for å hjelpe interessenter med å vurdere selskapers bærekraftsprestasjoner.

ESRS sikrer at selskaper arbeider konkret og målrettet med bærekraft i hele verdikjeden, og stiller krav til rapportering som gir interessenter en klar og sammenlignbar oversikt over selskapers ESG-ytelse. Dette hjelper norske selskaper å oppfylle internasjonale standarder, forbedre sin bærekraftspraksis og forbli konkurransedyktige i et globalt marked.

Ressurser:

Generell prinsipper – ESRS 1

Generell opplysninger – ESRS 2

E1: Klimaendringer

E2: Forurensning

E3: Vann og marine ressurser

E4: Biologisk mangfold og økosystemer

E5: Sirkulærøkonomi

S1: Egne arbeidere

S2: Arbeidere i verdikjeden

S3: Samfunn som påvirkes

S4: Kunder og sluttbrukere

G1: Forretningsetiske forhold

ESRS Implementation Guidance documents

EFRAG IG 1: Materiality Assessment

EFRAG IG 2: Value Chain

EFRAG IG 3: Detailed ESRS Datapoints and Accompanying Explanatory Note

 

Corporate Sustainability Due Dilligence Directive (CSDDD) / Aktsomhetsdirektivet

Corporate Sustainability Due Diligence Directive (CSDDD) er utformet for å adressere spørsmål knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø i forretningspraksis. Direktivet pålegger selskaper å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å identifisere, forebygge og håndtere risikoer og skadelige påvirkninger på disse områdene, og utvikle en omstillingsplan for å sikre kontinuerlig forbedring. CSDDD sikrer at selskaper arbeider systematisk med aktsomhetsvurderinger for å håndtere risikoer knyttet til menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø, og forplikter dem til å utvikle og implementere konkrete tiltak for å redusere negative påvirkninger. Dette hjelper selskaper å oppfylle internasjonale standarder og forventninger, forbedre deres bærekraftspraksis, og styrke deres konkurranseevne i et globalt marked.

CSDDD trer gradvis i kraft over flere år og gjelder for ulike typer selskaper i ulike faser:

  • 2027:
    • Selskaper med over 5000 ansatte og en omsetning på over €1,5 milliarder.
  • 2028:
    • Selskaper med over 3000 ansatte og en omsetning på over €900 millioner.
  • 2029:
    • Selskaper med over 1000 ansatte og en omsetning på over €450 millioner.
  • Selskaper utenfor EU:
    • Dekkes dersom de har en omsetning på over €450 millioner innad i EU, uavhengig av antall ansatte.

Mindre virksomheter vil også omfattes indirekte dersom de inngår i verdikjedene til virksomheter som er direkte underlagt CSDDD.

Ressurser:

Nettside EU: Corporate sustainability due diligence

 

EUs taksonomi

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som miljømessig bærekraftige. Formålet med taksonomien er å fremme investeringer i grønne og bærekraftige prosjekter ved å gi klare kriterier for hva som utgjør en miljømessig bærekraftig aktivitet. Dette systemet hjelper investorer, selskaper og politiske beslutningstakere med å identifisere og støtte aktiviteter som bidrar til EUs klimamål og overgang til en mer bærekraftig økonomi. Taksonomien dekker områder som klimaendringer, vann og marine ressurser, sirkulær økonomi, forurensningsforebygging og biologisk mangfold. For at en økonomisk aktivitet skal klassifiseres som bærekraftig, må den vesentlig bidra til minst ett av målene, og ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige målene.

Taksonomien er implementert i Norge gjennom regnskapsloven, som betyr at norske selskaper må rapportere i henhold til disse kriteriene for å vise hvordan deres økonomiske aktiviteter bidrar til bærekraftsmålene.

Ressurser:

Regjeringens sider om taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet

Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren

Forskrift til lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren

 

The Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR)

Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) er en EU-forordning som regulerer hvordan bærekraftsrelatert informasjon skal gjøres tilgjengelig for sluttinvestorer. Den pålegger finansmarkedsdeltagere som driver porteføljeforvaltning og finansrådgivere å gi detaljert informasjon om bærekraftsrelaterte forhold. Formålet med SFDR er å øke transparensen og sikre at investorer har tilgang til nødvendig informasjon for å kunne ta informerte beslutninger om bærekraftige investeringer.

SFDR gjelder for finansinstitusjoner som banker, forsikringsselskaper, kapitalforvaltere og verdipapirforetak som opererer innenfor EUs grenser. I Norge trådte SFDR i kraft 1. januar 2023, og norske finansinstitusjoner må derfor overholde disse rapporteringskravene. Dette innebærer blant annet å oppgi hvordan bærekraft tas i betraktning i investeringsbeslutninger, samt å avdekke potensielle negative påvirkninger på bærekraftsmålene. SFDR bidrar til å harmonisere rapporteringen på tvers av finanssektoren, og sikrer at informasjonen som gis til investorer er både konsistent og sammenlignbar.

Ressurser:

The Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR)

 

Frivillig rapporteringsstandard for SMBer

En frivillig ESRS-rapporteringsstandard for SMBer er under utvikling av European Financial Reporting Advisory Group (EFRAG). Standarden er utformet for å hjelpe SMB-er med å integrere bærekraft i sine rapporteringsprosesser på en måte som er tilpasset deres størrelse og kapasitet.

Merk denne er ikke godkjent. Forventes godkjent i november 2024.

Ressurser:

EFRAGs utkast til frivillig rapporteringsstandard for SMBer

 

 

 

Andre frivillige rapporteringsstandarder

Til toppen

Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD)

Task Force on Climate-Related Financial Disclosures (TCFD) er et rammeverk som hjelper organisasjoner med å kartlegge og forebygge deres klimarelaterte økonomiske risikoer. Formålet med rammeverket er å skape innsikt i hvordan klimaendringer vil påvirke de økonomiske utsiktene til virksomheten. Det som skiller TCFD fra de andre rammeverkene er at det bygger på klimaets effekt på selskapet, snarere enn selskapets effekt på klimaet.

Ressurser:

TCFD rammeverket

 

Task Force on Nature- Related Financial Disclosures (TNFD)

Task Force on Nature- Related Financial Disclosures (TNFD) er et globalt initiativ som utvikler rapporteringsanbefalinger for selskaper knyttet til naturrisiko. LEAP – Et rammeverk utviklet av TNFD for vurdering og rapportering knyttet til naturrelatert risiko (Locate your interface with nature – Evaluate your dependencies and impacts on nature – Assess your nature-related risks and opportunities – Prepare to respond to nature-related risks and opportunities and to report on your material nature-related issues).

Ressurser:

TNFD anbefalingene

 

GRI (Global Reporting Initiative)

Global Reporting Initiative (GRI) er mest brukt og populær blant store til mellomstore bedrifter. Fokuserer på påvirkningsvesentlighet, og utgjør et viktig grunnlag for EUs rapporteringsdirektiv.

Ressurser:

GRIs nettsider

 

IFRS Sustainability Disclosure Standards

IFRS Sustainability Disclosure Standards utviklet av International Sustainability Standards Board (ISSB). Ny standardsetter innenfor bærekraftsrapportering. Fokus på informasjon av høy kvalitet for investorer. Kun finansiellvesentlighet. US og internasjonal fokus. Samarbeider nå med GRI.

Ressurser:

IFRS´nettsider

 

CDP

Fokus på investorraportering. 21 000 selskaper over hele verden redgjør om sin miljøpåvirkning og får karakteren A til D. Fokus: klimagassutslipp, sikre vannressurser og beskytte skog.

Ressurser:

CDPs nettsider