5 kjappe om bærekraft

5 kjappe med Andreas Bjelland Eriksen

 

Klima- og miljøminister

 

 

 

Av alle sakene på ditt bord, hva er det du bruker mest tid/fokus og ressurser på?

At vi skal nå målene vi har satt oss for klima og natur. Akkurat nå jobber vi med å innføre et system for hvordan vi tar vare på den viktige naturen vår, samtidig som vi legger til rette for at små og store lokalsamfunn skal kunne utvikle seg.

Hvilke saker tror du folk flest ville blitt mest overrasket over at du som en statsråd jobber med? Hva er de viktigste sakene du jobber med som får minst oppmerksomhet?
Etter noen uker i denne jobben ble jeg bedt om å uttale meg i en sak om ekornjakt. Det er det kanskje ikke alle som er klar over at vi driver med. Jeg er også en slags «ordfører» i Ny-Ålesund, i kraft av at klimaministeren er generalforsamling for Kings Bay AS.

Hva er de største hindringene for at Norge skal kunne nå klimamålene i 2030 og 2050?

Hvis vi ikke får med oss folk på omstillingen, så lykkes vi ikke. Vi må komme i gang nå, men måten det skjer på må sikre legitimitet for tiltakene. I Nederland innførte de så strenge krav til landbruk og arealbruk at konsekvensen ble stor oppslutning for ytre høyre-partier, og dermed står klima– og naturpolitikken i fare for å bli reversert.

Hvordan sikrer du at beslutninger på klima og miljø som har betydning på tvers av sektorer forankres når sektorprinsippet står så sterkt her i Norge?

Når temperaturen stiger i verden og været endres, er det ikke lenger noe sted å gjemme seg. Omstillingen må skje nå, og den må skje overalt. Det må vi alle ta innover oss. Da må også alle bidra litt, for at ingen skal måtte bidra med alt. Nøkkelen for at vi når målene er at alle bransjer tar sin del av ansvaret. Det er bakgrunnen for tiltakene vi peker på i Grønn bok.

Hva kan næringslivet gjøre for å støtte departementet i arbeidet?

Regjeringen er opptatt av god dialog med næringslivet. For kort tid siden ble vi enig med industrien om en ny CO2-kompensasjonsordning. Når vi setter oss ned og blir enig i trepartssamarbeidet sikrer det forutsigbarhet for alle sider, og da er det også enklere å gjennomføre kraftfull klimapolitikk som kutter utslipp og skaper jobber i Norge.

5 kjappe med Mariell Furnes Mannseth

 

Group Brand & Sustainability Officer

Norwegian Hydrogen AS

 

 

Hvilken bransje jobber du i?

Hydrogenbransjen og det grønne skiftet, det vil si muliggjøring av overgangen fra fossile til utslippsfrie energibærere. Vi bygger og drifter produksjonsanlegg og infrastruktur for distribusjon av grønt hydrogen i hele Norden.

Hvor lenge har bedriften jobbet med bærekraft?
For Norwegian Hydrogen er bærekraft og det grønne skiftet selve grunnen til at vi eksisterer. Muligheten til å drive det grønne skiftet fremover og samtidig bygge en helt ny industri er viktig for oss.

Hva er det vanskeligste for dere å finne en bærekraftig løsning på per i dag?

For oss er det tempoet i den grønne energiovergangen som er den største utfordringen. Det krever kapital og vilje fra alle sektorer for å få ting til å skje. Og selv om det skjer mye, så går ikke overgangen til utslippsfrie energibære fort nok til å nå klimamålene vi har satt oss i samfunnet. 

Hva er deres største suksess per i dag?

Vi får to anlegg for produksjon av grønt hydrogen satt i drift i løpet av 2024, ett i Norge og ett i Danmark. Da skal vi starte å levere til våre kunder i Norge, Danmark og Tyskland. Dette er store milepæler som vi virkelig ser frem til. Vi er en av svært få hydrogenaktører som faktisk har tatt de store investeringsbeslutningene, og bygger anlegg og infrastruktur. Vi er stolte av å være en av de som går foran.

I korte trekk, hvordan ser deres bransje ut når den er 100% bærekraftig?

Da leverer vi kortreist, grønt, utslippsfritt hydrogen til våre kunder på en måte uten utslipp i alle deler av verdikjeden. Det må også være full kontroll på alle aspekter av den sosiale dimensjonen av bærekraft, og alt det medfører. Vi må også sørge for at den infrastrukturen vi bygger ut og opererer blir lagt til områder som allerede er utbygget, at vi bevarer naturen. 100% bærekraftig høres utopisk ut, men det er klart at det er noe alle må tilstrebe i dag!

5 kjappe med Kjell S. Rakkenes

Konserndirektør – Strategi, bærekraft og kommunikasjon

Nortura

Hvilken bransje jobber du i?

Jeg jobber med mat! Verdens viktigste yrke, synes jeg. Vi produserer matvarer av egg og kjøtt, og vi har lagt ut på en stor endringsreise hvor vi skal løse en rekke spennende bærekraftdilemmaer.
Hvor lenge har bedriften jobbet med bærekraft?
Nortura har alltid arbeidet med bærekraft, men hovedfokuset før i tiden lå på ressursutnyttelse, arealvedlikehold, mattrygghet og sunnhet. Vi har hatt en helhetlig tilnærming til bærekraft i 7-8 år, og de siste fire årene har vi arbeidet i tråd med FNs rammeverk for bærekraftig utvikling.

 

Hva er det vanskeligste for dere å finne en bærekraftig løsning på per i dag?

Det er krevende er å løse dilemmaene vi står overfor. Hvordan skal vi greie å produsere nok mat, samtidig som vi tar vare på dyra, naturmangfoldet, styrker bondens økonomi og reduserer klimabelastningen? Industrielt finnes det gode løsninger, og jeg er sikker på at vi greier å nå alle målene vi har satt oss for industrien. Men for jordbruket er problemstillingene mer sammensatt. Mange løsninger ligger i bruk av teknologi, men vi må være forsiktige med å være for teknologioptimistiske. Som samfunn må vi prioritere mellom vanskelige dilemmaer.

 

Hva er deres største suksess per i dag?

Vi har flere. Vi er på god vei med å redusere karbonutslipp fra industrien, vi har fått dyrebiler som går på biodiesel, store semitrailere som kjører lange transporter på batteri. Vi har nådd matsvinn målet åtte år før tiden. Vi har akkurat gjennomført et forsøk hvor vi forsøker å redusere klimautslippene fra produksjonen av rødt kjøtt. Det ligger mye spennende foran oss som kommer til å løse den store floken alle snakker om – er rødt kjøtt bærekraftig?

 

I korte trekk, hvordan ser deres bransje ut når den er 100% bærekraftig?

Oj, det var et vanskelig spørsmål.  Bønder har alltid vært opptatt av å levere gården til neste generasjon i bedre stand enn da de selv overtok den. Det er sunt bondevett. Vi går inn i en fremtid hvor industrien vår er klimapositiv, vi har redusert klimagassutslippene fra husdyr betraktelig og så håper jeg politikerne fortsatt baserer norsk matproduksjosn på små familieeide gårder som samarbeider gjennom et sterkt kooperativ – et samvirke.