285 selskaper inkludert fire norske, som til sammen står for mer enn 752 millioner tonn drivhusgasser årlig, skal kutte sine utslipp i tråd med det forskningen viser må til for å nå målene i Parisavtalen. De aktuelle selskapene står samlet for utslipp tilsvarende det Frankrike og Spania slipper ut årlig. Målene selskapene har satt og forpliktet seg til er gjort igjennom, vurdert og godkjent av organisasjonen Science Based Targets initiative (SBTi). Når disse selskapene når målene sine, vil det ha samme effekt som å stenge 68 kullkraftverk.
– Næringslivet sender tydelige markedssignaler om at en klimanøytral karbonøkonomi innen 2050 er både mulig og ønskelig. Flere og flere selskaper tar store grep og forplikter seg til å sette klimamål på tvers av drift og verdikjede, for at ikke verdens temperatur skal stige mer enn 1,5 grader – og de gjør det fordi det gir forretningsmessig mening, sier Kim N. Gabrielli, direktør i UN Global Compact Norge.
KLP, Storebrand, Elopak og Orkla går i bresjen fra Norge og har allerede fått godkjent vitenskapsbaserte mål for utslippskutt. Orkla er de siste som har satt vitenskapsbaserte klimamål, som er 63 % reduksjon i klimagassutslipp innen 2025 og 77 % reduksjon innen 2040. De stiller seg med det bak UN Global Compact-kampanjen “Business Ambition for 1.5°C: Our Only Future”sammen med Storebrand, Elopak og KLP.
– Det haster med å finne løsninger på klimautfordringene. Derfor har vi i Orkla satt vitenskapsbaserte klimamål og vil ta vår del av ansvaret for å begrense den globale oppvarmingen til maksimalt 1,5 grader, sier Jaan Ivar Semlitsch, konsernsjef i Orkla.
Selv om endringene i energisystemene går raskt, ligger verden ikke an til å nå målene fastsatt i Paris- avtalen. De forventede utslippsnivåene de neste tiårene indikerer en oppvarming på omtrent 2,5 grader ved slutten av århundret hvis statene ikke setter mer ambisiøse klimamål, viser tall fra DNV GL. Japan har som eneste land startet med støtteordninger for å få selskapene til å sette vitenskapsbaserte mål.
– At flere selskaper nå setter vitenskapsbaserte klimamål er viktig, men ikke nok. Skal vi ha noen som helst mulighet for å innfri klimamålene, må langt flere selskaper og ikke minst stater som Norge sette ambisiøse nok mål. I tillegg kan staten Norge støtte vitenskapsbaserte mål i næringslivet gjennom en støtteordning slik Japan gjør det, avslutter Kim N. Gabrielli.
Tall og fakta
- Når disse 285 selskapene målene de har satt, vil det samlede utslippskuttet være på 265 millioner tonn. Det har tilsvarende effekt som å stenge 68 kullkraftverk. Dette representerer en 35 prosents reduksjon i selskapenes utslipp sammenlignet med før de satte disse målene. Selskapene vil generere investeringer opp til 18 milliarder amerikanske dollar i klimatiltak. 90% av selskapene har også satt mål for utslippskutt i sin verdikjede.
- Med unntak av India, som har ni selskaper med vitenskapsbaserte mål, er det bare et par selskaper i utviklingsmarkeder som har satt vitenskapsbaserte mål. Selskaper med hovedkvarter i ikke OECD land utgjør kun 6 prosent av selskapene med godkjente mål.
- Målene regnes som vitenskapsbaserte hvis de er på linje med det den ferskeste klimaforskningen sier må til for å nå målene i Parisavtalen.
- Parisavtalen innebærer å begrense globaloppvarming til godt under 2 grader og etterstrebe å begrense global oppvarming til 1,5 grader
- I tillegg til å sette vitenskapsbaserte mål i sin drift (som både inkluderer utslipp fra produksjon, men også fra kjøpt energi), har mer enn 90 prosent av de 285 selskapene også satt ambisiøse mål for utslippskutt i sine verdikjeder. Kuttene tilsvarer 3,9 milliarder tonn Co2 ekvalienter årlig, som røft regnet tilsvarer 90% av EUs årlige utslipp.
- Totalt ti norske selskaper holder på eller har satt vitenskapsbaserte mål som har blitt godkjent som tilstrekkelig av SBTi: RENAS, EVRY, Elopak, Borregaard, Atea, Agder Energi, KLP, Mowi, Storebrand og Orkla.
- Les mer om selskapene og målene på SBT sin hjemmeside og i rapporten “SBTi Progress Report 2019” her.
