I november skal FNs klimatoppmøte i Sharm El-Sheikh, COP27, forhåpentligvis føre til forsterket klimafinansiering fra industrialiserte land. Under klimatoppmøtet i 2009 ble det enighet om at utviklingsland skulle få 100 mrd USD i året innen 2020, slik at de kunne begrense egne utslipp og tilpasse seg klimaendringene. Dette målet kan nås tre år for sent, er prognosen i en finansieringsplan fra det siste klimatoppmøtet i Glasgow. Samtidig økte de globale klimautslippene i 2021, og Norge har knapt redusert sine utslipp det siste året, ifølge SSB.
Deltakerne ble bedt om å prioritere ett tema som det viktigste under det kommende klimatoppmøtet: utslippsreduksjoner, klimatilpasning, finans eller rettferdig omstilling.
Konklusjonen var entydig: Utslippsreduksjoner må fortsatt være viktigst, med tanke på at globale utslipp fremdeles stiger. Samtidig ønsket et mindretall i salen å prioritere rettferdig omstilling som et andrevalg.
En konklusjon fra møtet var at norsk næringsliv må jobbe for utslippskutt og rettferdig omstilling.
Hva bør være norsk næringslivs felles innsats frem mot COP27?
Det andre av tre fokusområder var næringslivets prioriteringer under klimatoppmøtet i Egypt.
Mange trakk frem hvor viktig det er at private bedrifter setter vitenskapsbaserte klimamål (Science Based Targets, SBTs). Dette er verdens mest utbredte standard for å sikre at bedriftens klimamål faktisk er i tråd med Parisavtalens mål om å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader.
Det er også viktig at det stilles strengere krav til leverandører og verdikjedene. Videre ble det vist til at Norge kan drive innovasjon og teknologiutvikling. Norge har mulighet til å skalere nye løsninger og øke produksjonen av ren energi betydelig. Slik kan norsk næringsliv bidra til at nye løsninger blir mer kostnadseffektive og tilgjengelige for andre land, samt at vi kan overføre nødvendig kompetanse. Det ble også påpekt at næringslivet må ha konkrete, strukturerte planer for omstilling.
Den britiske regjeringen har nylig satt sammen en arbeidsgruppe som skal utforme et klimabasert nasjonalt rammeverk for omstillingsplaner. Inspirert av britene, jobber UN Global Compact Norge i disse dager med å sette ned en tilsvarende arbeidsgruppe for omstillingsplaner, med bærekraftssjefer fra en rekke store selskaper innen forskjellige sektorer, i tillegg til akademia og fagbevegelsen.
Hvordan kan myndigheter og næringsliv få til et felles krafttak for klimaet?
Det tredje og siste fokusområdet var dynamikken mellom privat og offentlig sektor – er politiske mål og virkemidler tilstrekkelig?
Flere viste til at norske politikere må våge å ta tøffe beslutninger som sikrer økt tempo i omstillingen, og at næringslivet er klare til å levere på økte krav. Samtidig er det viktig med forutsigbare rammevilkår, men som en deltaker presiserte: det må skje i form av forutsigbar endring.
Av konkrete tiltak ble det vist til behovet for kortere konsesjonsbehandling, behovet for en målrettet tilnærming til utdanning for å sikre riktig og nødvendig fremtidig kompetanse, og at tempoet på nytt regelverk og lisenser må økes for å holde tritt med utviklingen i næringslivet. Det ble også etterspurt strengere krav til offentlige anskaffelser. Betydningen av et effektivt og forenklet virkemiddelapparat ble poengtert. Det er viktig at de som er fremoverlente belønnes for dette og at det er insentiver for å sette fart i omstillingen.
I tilknytning ble det vist til behovet for å gjennomgå skatte- og avgiftssystemet, slik at utslipp skattes mer og at omstilling insentivers. Avslutningsvis ble det etterspurt at staten legger til rette for flere møteplasser for offentlig-privat samarbeid.
