Norges bærekraftsrapport til FN (Voluntary National Review) gjør opp status for Norges arbeid og fremgang med de 17 bærekraftsmålene og 169 delmålene. Rapporten inkluderer en oversikt per mål og delmål, med individuelle vurderinger fra både Regjeringen og sivilsamfunnet. Rapporten inneholder i tillegg bidrag fra næringsliv og akademia, som vurderer implementeringen av bærekraftsmålene i sine respektive sektorer, og hvilke rammevilkår Regjeringen setter for implementeringen. Gjennomgangen bygger på relevante funn fra statistikk, rapporter, evalueringer og forskning, og har blitt “fagfelle”-vurdert av Danmark og Indonesia.
–Det er all grunn til å feire at Norge er blant topp 10 når det gjelder å levere på bærekraftsmålene. Men festen stopper der, for Norges høye forbruk fører til store utslipp i andre land. Dette viser rangeringen som ser på innvirkning på andre lands- og global oppnåelse av bærekraftsmålene, der Norge er blant de ti nederste, sier Kim N. Gabrielli, adm.dir. I UN Global Compact Norge.
Rapporten viser også et stort sprik mellom hva regjeringen opplever og å ha oppnådd og hva sivilsamfunnet opplever, begge har vurdert fremgangen mål for mål.
Det alle ser ut til å være enige i, inkludert næringslivet er at vi har en lang vei å gå på bærekraftsmål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon. Det ikke-oppnådde delmål 12.2 kommer av at nordmenns forbruk er over det globale og europeiske gjennomsnittet. Norge har et av verdens høyeste forbruk per innbygger, og om hele verden skulle levd som oss ville vi trengt 3.2 jordkloder.
–Utslippene fra nordmenns høye forbruk blir etterlatt i landene hvor varene blir produsert. I næringslivet forventer vi nå at man i stadig større grad ser på indirekte utslipp og påvirkning av sosiale forhold i leverandørkjeden. Derfor oppfordrer vi nå alle til å sette vitenskapsbaserte klimamål. Her kan staten ta en aktiv rolle ved å insentivere arbeidet, legger Gabrielli til.
En sentral del av rapporten er en vurdering av fremdriften i arbeidet med hvert enkelt av de 17 bærekraftsmålene og deres respektive delmål. Både fra regjeringen og relevante departement og deretter fra relevante sivilsamfunnsaktører. Det er et stort sprik mellom regjeringens vurdering, og sivilsamfunnets vurderinger.
- 4 delmål ikke oppnådd og negativ/stagnert/sakte progresjon ifølge Regjeringen.
- 29 delmål ikke/delvis oppnådd og sakte/stagnert progresjon ifølge Regjeringen.
- 6 av 17 mål har negativ status og progresjon ifølge sivilsamfunnsaktørene.
- 11 av 17 mål har stagnert status og progresjon ifølge sivilsamfunnsaktørene.
Behovet for både handling og fortgang i arbeidet er uansett stort. Regjeringen vurderer fire av delmålene som ikke oppnådd, og med negativ eller stagnert status og progresjon. Hele 29 delmål vurderes som ikke eller delvis oppnådd med sakte, stagnert eller negativ status og progresjon.
Sivilsamfunnets vurdering er at ingen av bærekraftsmålene har positiv fremgang eller status i Norge. Arbeidet med hele 6 av de 17 målene vurderes å ha negativ progresjon og status, og de resterende 11 som stagnert.
– Som denne rapporten viser, så er fortsatt mye ugjort. Derfor er det på høy tid at handlingsplanen for bærekraftsmålene nå også er lansert. Det er starten på begynnelsen. Nå er det bare å brette opp ermene og akselerere arbeidet, avslutter Gabrielli.
Rapporten kan leses her.
